Organisk avfall og gjødsel - uutnyttet potensial for biogass

En ny doktorgradsavhandling viser at det er store miljøfordeler å hente på å bruke organisk avfall og gjødsel til biogassproduksjon.

Organisk avfall og gjødsel - uutnyttet potensial for biogass

Kari-Anne Lyng, ph.d.-student, MINA

Kari-Anne Lyng, ph.d.-student, MINA

Foto
Privat
Kari-Anne Lyng har forsket på hvordan norske biogassverdikjeder bør optimaliseres. Hennes doktorgradsarbeid viser at bruk av organiske avfallsressurser til biogassproduksjon kan bidra til å redusere miljøbelastninger.

Fornybar ressurs
Organisk avfall er avfall som kan råtne eller brytes ned, og kan for eksempel være matrester fra husholdninger og restauranter, gjødsel fra landbruket og liknende. 
– En særlig uutnyttet ressurs er gjødsel fra norske gårder, sier Lyng. 
Materialet kan omformes til biogass. I tillegg er det fornybart. 
Lyng har konkludert med at organisk avfall og gjødsel i større grad bør benyttes til biogassproduksjon for å redusere miljøbelastninger. 
– Den beste løsningen for bruk av biogassen er som drivstoff slik at biogassen kan erstatter diesel, sier hun.

Erstatte mineralgjødsel
Gjennom produksjonen av biogass oppstår også et annet produkt, såkalt biorest, som også har sine utnyttelsesmuligheter.
– Biorest kan brukes til biogjødsel og dermed erstatte mineralgjødsel, sier Lyng.
Dette krever imidlertid i mange tilfeller en kobling mellom avfallssektoren og landbrukssektoren.
– For å oppnå maksimal reduksjon av klimagassutslipp, bør det fokuseres på å redusere lekkasjer av gass, samt redusere klimagassutslipp fra lagring av biorest.

Biogass

Biogass

Foto
Kari-Anne Lyng
Manglende insentiver
Storskala biogassanlegg i Norge mangler økonomiske insentiver for å inkludere landbrukssektoren i verdikjeden.
– Når transportsektoren skal inkluderes, er det i dag kun lønnsomtfor de største anleggene og for de anleggene som kan selge biogassentil relativt høy pris.

Flere barrierer
For storfe og grisegårder er det mest lønnsomme alternativet med tanke på gjødselhåndtering å levere gjødsel til et sentralt biogassanlegg, og å få bioresten i retur. Denne løsningen er imidlertid svært avhengig av avtalen mellom gården og biogassanlegget. Takket være en nylig introdusert støtte per tonn gjødsel til biogassanlegg, kan investering i et gårdsanlegg også gi økonomisk overskudd for bonden, til tross for vanskeligheter med å finne et godt bruksområde for gassen. Det finnes imidlertid svært få gårdsanlegg som produserer biogass i Norge.
– Dette gir en indikasjon på at barrierene for å øke mengden gjødsel til biogassproduksjon på det nåværende tidspunkt ikke i hovedsak er økonomiske, sier Lyng.

Fremtidens produksjon
Rammevilkårene per dags dato er imidlertid ikke ideelle for optimal biogassproduksjon.
– Det er gode muligheter for å produsere mer, redusere miljøpåvirkningene og for å oppnå flere politiske målsetninger, kommenterer Lyng.
Hun forteller videre at et unntak fra CO2-avgiften og veiavgiften sannsynligvis har bidratt til en økning i bruk av biogass i transportsektoren.
– En ytterligere økning i avgiftene for fossile drivstoff vil sannsynligvis medføre at oppgradering blir den mest lønnsomme løsningen for de fleste storskala biogassanlegg, sier hun.

Offentlige innkjøp
Det offentlige kan også bidra ved å gjøre sine innkjøp mer miljøvennlige.
– Ved å vektlegge miljøaspektet mer, kan det offentlige via sine innkjøp bidra til å oppnå de politiske målsetningene for fossilfri kollektivtransport og reduksjoner av miljøbelastninger fra avfallshåndtering.
– I tillegg er det viktig å vurdere virkemidler som kan motivere storskalaanlegg til å bruke gjødsel som substrat og levere biorest til landbruket, avslutter hun.

Published 3. February 2018 - 12:48 - Updated 14. mars 2018 - 14:29