I sin avhandling har Victor Strimbu forsket på estimering av biomasse og biomasse-endringer i boreal skog ved bruk av fjernmålte data. Hans resultater kan brukes inn i programmer som REDD+, slik at myndighetene kan rapportere mer troverdige tall på lagring av karbon.
Skogkartlegging basert på fjernmåling har potensial til å gi nøyaktige estimater av skogers karbonlagre, noe som kreves i mekanismer for å begrense global oppvarming, som for eksempel REDD+ (Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation in Developing Countries).
– Tredimensjonal informasjon om skogens vegetasjon fra flybåren laserskanning (FLS) er spesielt nyttig for å gi nøyaktige estimater av skogbiomasse, sier MINAs ph.d.-student Victor Strimbu.
I sin avhandling bidrar Strimbu med nye metoder som gjør det lettere å vurdere nøyaktigheten i komplekse skogkartlegginger der data fra FLS inngår som en av flere datakilder.
– Mine simuleringer ble utført på hypotetiske skoger som etterlignet spesifikke og ønskede nøkkelegenskaper for skogene. Dette gjør det mulig å skaffe metodisk innsikt ved simuleringer i datamaskin framfor massive kartlegginger i felt, sier Strimbu.
Overvåking av karbonlagre
Strimbus metoder passer godt inn i programmer som REDD+.
– Mine metoder setter forvaltningen bedre i stand til å rapportere troverdige tall på karbonlager, sier han.
I tillegg kan forskningen hans hjelpe med å styre de økonomiske incentivene i retning av de land og regioner som implementerer REDD+ på suksessfullt vis.
Mer enhetlige og gjennomsiktige metoder
Strimbu har basert sine estimeringer på to gjentak av oppmåling av skogen i sørlige deler av Hedmark fylke med datafangst både i felt og med FLS fra fly. Denne metodikken er resultat av de siste års anstrengelser og omfattende forskning for å utarbeide kostnadseffektive løsninger for å øke lokal nøyaktighet av estimater på bl.a. tømmerressurser og biomasse over store områder.
Strimbus forskning baner vei for lovende bruk av laser-teknologi, ikke bare i flybårne anvendelser (FLS), men også i fremtidige satellittsystemer, som NASAs ICESat-2 (Ice, Cloud og Land Elevation Satellite 2) eller GEDI (Global Ecosystem Dynamics Investigation), som kan brukes som verktøy i utvalgskartlegging som del av en global overvåking av karbonlagrene i verdens skoger.
– Denne typen teknologi muliggjøre mer enhetlige og transparente metoder for overvåkning av CO2-lagre på kryss og tvers av landegrenser, avslutter han.
Tid og sted for forsvar finner du her.
Fakta
