I sitt doktorgradsarbeid har Marek Pierzchała utviklet metoder for bedre bildebehandling. Dette kan gi bedre miljøhensyn, forbedre automatiseringen og dermed lønnsomheten i skogbruket.
I sitt doktorgradsarbeid har Marek Pierzchała utviklet metoder for bedre bildebehandling. Dette kan gi bedre miljøhensyn, forbedre automatiseringen og dermed lønnsomheten i skogbruket.
Tredoblet tømmervolum
På 1950-tallet var over 30 000 personer sysselsatt i skogbruket. På slutten av 1970-tallet kom hogstmaskinene for fullt og førte til mekanisering og effektivisering av skogsdriften. Siden 1980 har tømmerprisen blitt halvert, og store deler av norsk skogindustri lagt ned. Skogen vokser imidlertid som aldri før og tømmervolumet i norske skoger er tredoblet de siste hundre årene.
Fremtidens forventninger
Tross lav lønnsomhet er det en forventning om økt hogst i årene fremover, ikke minst i forbindelse med det grønne skiftet, der fornybare råvarer skal erstatte fossile. Kravet om økt avvirkning og bedre lønnsomhet, kombinert med strenge miljøkrav til skognæringen, øker behovet for kunnskap om hvordan tømmer tas ut i fremtiden.
Førerløse systemer som kan drive bærekraftig
Utfordringen for skogbruket i det grønne skiftet, og i den nye bioøkonomien, blir å utvikle nye systemer for hogst, systemer som kanskje er førerløse, fjernstyrte og til og med selvgående. Det trengs teknologi som gjør dagens mekaniserte skogbruk enda bedre i stand til å drive bærekraftig skogbruk – både økonomisk og med hensyn til miljø, naturmangfold og friluftsliv.
Dette er bakgrunnen for Marek Pierzchałas doktorgradsarbeid, som gir viktige bidrag for overvåking av skogsmiljøet og videre automatisering av skogsarbeidet, og da spesielt innen feltet bildebehandling og bildeanalyse.
Sammenlignet med jordbruk og gruvevirksomhet er det vanskeligere for selvgående maskiner å bevege seg og navigere i skog. Trestammer, greiner og røtter, samt et veldig kupert terreng, er med på å gjøre ferden fremover utfordrende. Det er viktig at kjøretøyene som skal bevege seg mellom trestammene vet hvor de befinner seg, og at de etter hvert også klarer å utvikle eller konstruere egne kart å navigere etter.
Et steg i retning av selvgående kjøretøy
I sitt doktorgradsarbeid benyttet Pierzchała ulike typer sensorer, laserskannere, forskjellige kameraer og gps-systemer, og testet hvordan disse kunne bistå i navigeringen av mulige fremtidige selvgående kjøretøyer samt beskrive det miljøet maskinen beveger seg i. Et eksempel er overvåking av hvordan hjulsporene etter en skogsmaskin utvikler seg under en hogst.
Utviklingen og testingen ble gjort under forenklede forhold. For å utvikle halv- og helautomatiske kjøretøyer kreves det ytterligere forskning, men Pierzchałas arbeid har bidratt til å gi fremtidens skogsroboter et bedre kart og kompass å orientere etter i skogen.
Avhandlingen er et samarbeid mellom NMBU og NIBIO - Norsk Institutt for Bioøkonomi.
Fakta
Avhandlingen er et samarbeid mellom NMBU og NIBIO - Norsk Institutt for Bioøkonomi.