Ny forsking gir auka kunnskap om ulike immunsystem hos atlantisk laks.
Sjukdom hos atlantisk laks i oppdrettsnæringa er eit stort problem, både for fiskesetnaden og økonomisk for næringa, seier ph.d.-kandidat Fran Barac.
Barac har undersøkt korleis ulike typar immunceller, særleg såkalla B-celler, er fordelte og organiserte i ulike vev hos laks. B-celler er viktige fordi dei produserer antistoff som kjenner att og nedkjempar sjukdomsframkallande mikroorganismar. I tillegg har han studert rolla til eit signalmolekyl kalla CCR7, som er med på å styre kvar immuncellene oppheld seg i kroppen.
Forskinga viser at ulike delar av kroppen har ulik grad av orden og struktur i immunforsvaret. Slimhinner som tarm og gjeller har ei lausare og mindre organisert oppbygging enn organ som milt og hovudnyre. Samstundes viste forskinga at denne organiseringa endrar seg tydeleg med alderen på fisken.
– Alderen på fisken har stor betydning for korleis immunforsvaret er bygd opp, seier Barac.
Førebyggje sjukdom
Barac forklarer at slimhinner er hovudinngangsporten for patogen hos fisk, og at ved å få betre forståing av immunsystemet, blir det enklare å førebyggje sjukdom.
Studien viser nemleg også at vanleg vaksinering i bukhola, såkalla intraperitoneal vaksinering, i liten grad påverkar desse slimbaserte immuncellene. Dette er eit viktig funn, sidan mange vaksinar nettopp blir sette her. Dersom vaksinane ikkje gir god vern på desse flatene, kan sjukdom likevel utvikle seg.
Eit nytt verktøy for å studere immunrespons hos fisk
Eit anna viktig resultat er at CCR7 kan brukast som ein indikator på kor godt organisert immunforsvaret er i ulike vev. Dette gir forskarane eit nytt verktøy for å studere immunrespons hos fisk, og kan bidra til meir målretta forsking framover.
Forskargruppa har òg lang erfaring med å studere melano-makrofagar hos laks. I forskingsarbeidet blei det indikert ein mogleg ny funksjon for desse melano-makrofagane i immunresponsen.
– På sikt vil slik forsking bidra til betre fiskehelse, redusert dødelegheit i oppdrettsnæringa og ei meir berekraftig matproduksjon, seier Barac.
Arbeidet gir eit viktig bidrag til forståinga av fiskeimmunologi og er særleg relevant for ei næring som har stor betydning for norsk matproduksjon og verdiskaping.
FAKTA:
Fran Barac
- Tidlegare utdanning: Utdanna veterinær frå Universitetet i Zagreb
- Frå: Zagreb, Kroatia
- Doktorgrad: Ved NMBU Veterinærhøgskolen, Institutt for prekliniske fag og patologi.
- Noverande arbeidsgivar: NMBU
- Tittel på avhandlinga:
Engelsk: Distribution an organization of B cells and chemokine receptor CCR7 in the immune tissues of Atlantic salmon (Salmon salar L.)
Norsk: Distribusjon og organisering av B-celler og kjemokinreseptoren CCR7 i immunsystemet hos atlantisk laks (Salmo salar L.) - Hovudrettleiar: Professor Erling Olaf Koppang
- Medrettleiarar: Preben Boysen, Håvard Bjørgen