entity.node.canonical

Om oss

Finn en ansatt

Jobb hos oss

Presse

Kontakt oss

entity.taxonomy_term.canonical

Forskning

Innovasjon

Laboratorier og tjenester

Bærekraftige NMBU

Studentlivet

Canvas

Studier og emner

Studenttinget

Lag og foreninger

Si fra om avvik

Kvalitet i utdanningen

Studier

Om NMBU

Biblioteket

NMBU-student

E-post

Facebook

Instagram

Linkedin

Snapchat

<p>Det er den tredje viktigste klimagassen. Bare CO₂ og metan gjør mer for å endre klimaet enn lystgass (N₂O), og ingen gasser er verre for ozonlaget. De neste tiårene ligger det an til at CO₂-utslippene kommer til å bli mindre, mens utslippene av metan og lystgass kommer til å øke.</p>
<p>Forskere ved NMBU undersøker nå hvordan bakterier i jorden kan hjelpe oss med å redusere lystgassutslippene i tiden framover.</p>
<p>Det meste av menneskeskapt lystgassutslipp kommer fra landbruk og matproduksjon.</p>
<p>Plantene som vi skal spise, trenger nitrogen for å vokse. Derfor må det til gjødsel – enten det er kunstgjødsel, kompost, husdyrmøkk eller andre blandinger som kan gi jorden nitrogen. Problemet er at noe av nitrogenet blir til lystgass.</p>
<h3>Spiser lystgass</h3>
<p>På laboratoriet til Åsa Frostegård har hun milliarder av «husdyr» som kan bruke denne lystgassen. Det er snakk om bakterier. </p>
<p>– Vi er spesielt interessert i bakterier som kan denitrifisere, sier hun. Det betyr at de kan puste inn oksygen. Men når det blir dårlig med oksygen, kan de bytte til å puste inn andre forbindelser, slik som lystgass. </p>
<p>Forskerne vet mye om disse bakteriene, siden det er de som er grunnen til det meste av lystgassutslippene fra åker og eng. Problemet er at det meste som forskerne vet, bygger på eksperimenter i laboratoriet.</p>
<p>– Der har bakteriene veldig gode forhold. I jorden har de helt andre forhold, og det kan påvirke lystgassutslippene, forklarer Frostegård. Hun er professor ved fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap på NMBU.</p>
<p>[[{"fid":"55348","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Åsa Frostegård er professor ved fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap på NMBU. Hun forsker på bakterier som kan hjelpe oss med å redusere klimagassutslipp. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Alexander Benjaminsen / NMBU","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"1":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Åsa Frostegård er professor ved fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap på NMBU. Hun forsker på bakterier som kan hjelpe oss med å redusere klimagassutslipp. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Alexander Benjaminsen / NMBU","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1"}}]]</p>
<h3>Nesten sveltihjel</h3>
<p>– Nesten alle bakteriene i naturen sulter det meste av tiden, forteller hun. Ikke bare får de for lite mat – de får også for lite luft. Andre ganger får de for mye. Oksygennivået varierer hele tiden.</p>
<p>– Bakteriene må takle dette stresset. Nå prøver vi å forstå mer om hvordan reguleringen av lystgassutslippene påvirkes hos ulike bakterier når de sulter, sier Frostegård.</p>
<p>Foreløpig tyder resultatene på at en del av de bakteriene som bruker mye lystgass når forholdene er slike som de er i laboratoriet, også gjør det når de sulter.</p>
<p>– Det er veldig positivt, sier hun. Andre bakterier, derimot, oppfører seg motsatt. De slipper ut lystgass når de sulter. </p>
<p>[[{"fid":"55349","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"På laboratoriet til Åsa Frostegård har hun milliarder av «husdyr», altså bakterier, som kan spise lystgass. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Alexander Benjaminsen / NMBU","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"2":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"På laboratoriet til Åsa Frostegård har hun milliarder av «husdyr», altså bakterier, som kan spise lystgass. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Alexander Benjaminsen / NMBU","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"2"}}]]</p>
<h3>Bakterier må spres</h3>
<p>I et gram jord er det ti milliarder bakterier. De er slett ikke like: Det er gjerne snakk om flere titusener forskjellige arter. Håpet er at noen av dem kan brukes til å bekjempe lystgassutslipp. Men å finne dem og isolere dem i laboratoriet er ikke enkelt. De fleste jordbakteriene ser ikke ut til å være i stand til å vokse der.</p>
<p>Først skal NMBU-forskerne forstå hvordan de forskjellige bakteriene oppfører seg; så skal de finne ut hvordan de kan sørge for at det er mange nok av de riktige bakteriene akkurat der de trengs som mest. Det kan de for eksempel gjøre ved å tilsette bakterier til gjødsel eller til avfallet som blir igjen etter at det er produsert biogass. </p>
<p>De kan også spre bakteriene ved hjelp av erter og bønner. Disse plantene er vertsplanter for spesielle bakterier som hjelper plantene å lage proteiner. En del av disse bakteriene har vist seg å bruke mye lystgass. </p>
<p>– Spørsmålet er om de bakteriene som er gode til å redusere lystgass når de er i laboratoriet og får nok mat, også er like gode på det ute i naturen, sier Åsa Frostegård.</p>
<h3>Lever lenge</h3>
<p>Hun forteller om foreløpige resultater som er ganske lovende. Professor Lars Bakken har ledet feltforsøk som har funnet ut at effekten varer i mer enn 90 dager.</p>
<p>– Det er overraskende lenge. Vanligvis vil bakterier som spres i jord, dø ut i løpet av få dager, forteller hun. </p>
<p>[[{"fid":"55350","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Professor Lars Bakken har ledet feltforsøk med lystgass-spisende bakterier. Her på laboratoriet sammen med forskerkollegaene Linda Liberg Bergaust og Åsa Frostegård. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Alexander Benjaminsen / NMBU","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"3":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Professor Lars Bakken har ledet feltforsøk med lystgass-spisende bakterier. Her på laboratoriet sammen med forskerkollegaene Linda Liberg Bergaust og Åsa Frostegård. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Alexander Benjaminsen / NMBU","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"3"}}]]</p>
<h4>
<br>Referanser:</h4>
<ul>
<li>Kjell Rune Jonassen, Live H. Hagen, Silas H. W. Vick, Magnus Ø. Arntzen, Vincent G. H. Eijsink, Åsa Frostegård, Pawel Lycus, Lars Molstad, Phillip B. Pope og Lars R. Bakken: <a href="https://www.nature.com/articles/s41396-021-01101-x">Nitrous oxide respiring bacteria in biogas digestates for reduced agricultural emissions</a>. The ISME Journal, september 2021, doi: 10.1038/s41396-021-01101-x</li>
<li>Yuan Gao, Daniel Mania, Seyed Abdollah Mousavi, Pawel Lycus, Magnus Ø. Arntzen, Kedir Woliy, Kristina Lindström, James P. Shapleigh, Lars R. Bakken og Åsa Frostegård: <a href="https://sfamjournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/1462-2920.15404">Competition for electrons favours N2O reduction in denitrifying Bradyrhizobium isolates</a>. Environmental Microbiology, januar 2021, doi: 10.1111/1462-2920.15404</li>
<li>Daniel Mania, Kedir Woliy, Tulu Degefu og Åsa Frostegård: <a href="https://sfamjournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/1462-2920.14731">A common mechanism for efficient N2O reduction in diverse isolates of nodule-forming bradyrhizobia</a>. Environmental Microbiology, juli 2019, doi: 10.1111/1462-2920.14731</li>
</ul>
<div class="factbox">
<h3>Fakta om lystgass</h3>
<ul>
<li>Lystgass regnes som den tredje viktigste klimagassen, etter CO2 og metan.</li>
<li>Lystgass har kjemisk formel N₂O og har kjemisk navn <a href="https://snl.no/dinitrogenoksid">dinitrogenoksid</a>.</li>
<li>I Norge kommer mesteparten av de menneskeskapte lystgassutslippene fra bruk og produksjon av gjødsel.</li>
<li>Både nitrogenholdig mineralgjødsel og husdyrgjødsel fører til utslipp av lystgass.</li>
<li>I 2020 kom 77 prosent av lystgassutslippene fra bruk av gjødsel og andre kilder i jordbruket, mens 10 prosent kom fra industriell produksjon av mineralgjødsel. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).</li>
</ul>
<p><em>Kilder: <a href="https://sml.snl.no/lystgass">Store norske leksikon</a> og <a href="https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/norske-utslipp-av-klimagasser/lystgass-N2O/">Miljødirektoratet</a></em></p>
<p> </p>
</div>

adobestock_183980293-web.jpeg

Seniorrådgiver

tonjrobe

Bakterier kan spise lystgass – den glemte klimagassen