Fra forslaget om en veterinærutdanning kom til de første studentene kunne starte, gikk det over ett hundre år. Til slutt kunne dørene på Adamstuen åpne i 1935.
Det første forslaget om en norsk veterinærutdannelse kom allerede i 1811 og fikk støtte i Stortinget i 1818. Det ble gjentatte ganger utarbeidet planer for en veterinærskole; med undervisning i naturhistorie, husdyras anatomi og patologi, praktisk klinikk og andre fag. Men Stortinget fant det hver gang for dyrt, og bevilget ikke penger.
Landbrukshøgskolen på Ås vurdert
Flere steder ble diskutert som plass for skolen gjennom årene. En tomt på kontraskjæret ble til og med kjøpt, men ikke utnyttet. Senere ble både Ankertorget, Jessenløkken og Frogner foreslått.
Rundt 1890 ble også Landbrukshøgskolen på Ås vurdert, men forlatt som alternativ. Argumentet for Christiania var at en veterinær fagskole burde ligge i byen på grunn av tilgangen på pasienter. Det er viktig å huske på at den gangen var det mange
hester i byen, her var også kvegtorg og slakteri, samt mange gårdsbruk i området.
Laboratoriet åpnet dørene for utdanning
Først da utviklingen i veterinærvitenskapen rundt 1900 la grunnlag for laboratorievirksomhet, kom det penger på bordet. Veterinærdirektør
Ole Olsen Malm utviklet et veterinærlaboratorium, der de begynte produksjon av tuberkulin og av serum til behandling av infeksjonssykdommer, samt drev patologi og diagnostikk.
Behovet for nybygg til dette instituttet åpnet muligheten også for en veterinærhøgskole. En tomt på Tøyen ble vurdert, men
valget falt på tomta på hjørnet av Ullevålsveien og General Birchs gate på Adamstuen. Der ble Veterinærinstituttet (VI) og Norges veterinærhøgskole (NVH) bygget. VI sto klart i 1914 og NVH i 1935.
Opplysningene er hentet fra Norsk veterinærhistorisk selskaps årbok for 2020. Artikkelen er fra magasinet Adamstuen som ble trykket sommeren 2021.