entity.node.canonical

Om oss

Finn en ansatt

Jobb hos oss

Presse

Kontakt oss

entity.taxonomy_term.canonical

Forskning

Innovasjon

Laboratorier og tjenester

Bærekraftige NMBU

Studentlivet

Canvas

Studier og emner

Studenttinget

Lag og foreninger

Si fra om avvik

Kvalitet i utdanningen

Studier

Om NMBU

Biblioteket

NMBU-student

E-post

Facebook

Instagram

Linkedin

Snapchat

Intravenøs væskebehandling Pasienten vurderes med tanke på væsketap og hydreringsgrad. Ved tegn på hypovolemisk sjokk igangsettes væskeresuscitering med krystalloider. Sjokkbehandling bør fordeles på flere sjokkboluser med dose ut fra hva pasienten trenger og kan tolerere. En bolus kan være på 5-20 ml/kg iv gitt over 10-30 minutter. Maksimal anbefalt sjokkbehandling hos hund vil ligge på rundt 60-90 ml/kg, eller mindre ved for eksempel hjertesykdom eller nyresykdom med oliguri/anuri. Vurder effekten av hver bolus.
Deretter videre væskebehandling med krystalloider, der dosen evalueres etter pasientens hydreringsgrad og pågående væsketap. Noen pasienter kan ha behov for aggressiv væskebehandling med store volum. Det må dessuten vurderes behov for supplement av elektrolytter. Maksimalt anbefalt kalium tilskudd er 0.5 mmol/kg/time; doser over dette kan gi alvorlige bivirkninger. Valg av type krystalloid væske bør gjøres etter vurdering av pasientens natrium- og kloridnivå. Ved hypo- eller hypernatremi er det viktig å ikke endre nivået raskt. For å unngå komplikasjoner og CNS symptomer, bør en i de fleste tilfeller ikke heve eller senke natriumnivået mer enn maksimalt 0.5-1 mmol/l per time. Ved hypoglykemi må også glukose infusjon igangsettes.
Mange pasienter kan utvikle en uttalt hypoproteinemi. Store mengder krystalloider kan gi økt risiko for pulmonalt eller interstitielt ødem. Derfor bør behovet for kolloider eller ferskt frossent plasma vurderes hos den enkelte pasient. Vi gjør oppmerksom på at bruken av kolloider er kontroversiell.  
Antiemetika og prokinetika Bruk av antiemetika vil i noen tilfeller være nødvendig. Førstevalg vil i de fleste tilfeller være maropitant. En kan også vurdere metoklopramid; som vanlig bolus, eller constant rate infusjon (CRI) ved ventrikkel refluks og funksjonell ileus, men også som kvalmedempende. I noen tilfeller kan det bli nødvendig med en kombinasjon av flere typer antiemetika. Ondansetron 0.1-1 mg/kg iv q 8-12 timer kan også vurderes.
Smertebehandling Behov for analgesi må vurderes for hver enkelt pasient. Opioider som buprenorfin (0.005-0.02 mg/kg iv q 6-8t) eller metadon (0.1-0.2 mg/kg iv q 4-6 t) vil i mange tilfeller være nødvendig. Ved behov for multimodal analgesi kan blant annet lidokain CRI vurderes. NSAIDs er kontraindisert.
Antibiotika Ved forverring av allmenntilstand og fare for utvikling av sepsis eller septisk sjokk vil bruk av antibiotika være indisert. Vurder kriteriene for systemisk inflammatorisk respons syndrom (SIRS) som: hypertermi/hypotermi, takykardi, takypne, neutropeni eller neutrofili med toksiske neutrofile, eller andre indikasjoner på sepsis som hypoglykemi og septisk sjokk
Ved valg av type antibiotika bør det tas utgangspunkt i retningslinjer gitt av Statens Legemiddelverk i «Terapianbefaling: Bruk av antibakterielle midler til hund og katt”.
<a href="https://legemiddelverket.no/Documents/Veterin%C3%A6rmedisin/Terapianbefalinger/Terapianbefaling_Antibakterielle%20midler%20hund%20og%20katt_2014_N.pdf">https://legemiddelverket.no/Documents/Veterin%C3%A6rmedisin/Terapianbefalinger/Terapianbefaling_Antibakterielle%20midler%20hund%20og%20katt_2014_N.pdf</a>
På bakgrunn av denne anbefalingen vil trimetoprim-sulfa (12-15 mg/kg PO q 12 t, eller 15 mg / kg IV q 24) eller ampicillin /amoxicillin (10-20 mg/kg, IV q 6-8 timer), benyttes som førstevalg.
Enrofloxacin (10 mg/kg, IV q 24) skal reserveres til behandling av de mest kritiske og livstruende tilstandene.
Generelt vil resultater av pasientprøver med resistens undersøkelser og klinisk skjønn være avgjørende for valg av medikament.
Øvrig støttebehandling Det er ikke indisert å gi protonpumpehemmer til hunder som har hemoragisk enteritt, selv om de har blodig oppkast. Oppkastet skyldes i slike tilfeller stort sett enteritten, og ventrikkelen er sjelden affisert. Unntak for administrering av protonpumpehemmer vil være ved sterk mistanke om ulcus eller der mulig ulcus ikke kan utelukkes.
Ernæring: Ved hemoragiske enteritter er det viktig at tarmmucosa får direkte tilførsel av litt næring. Vurder behov for enræringssonde.  Ta høyde for at kritisk syke pasienter har risiko for å utvikle aspirasjonspneumoni.
Probiotika vil være aktuelt.
Kritisk syke pasienter som har behov for intensivbehandling eller ikke viser tegn til bedring i løpet av 24-48 timer kan ha behov for hospitalisering på døgnbemannet klinikk.
Lykke til.
 
<div class="factbox"></div>

Til veterinærer: Behandlingsveiledning ved akutt hemoragisk enteritt

Seniorrådgiver

krtr