Hopp til hovedinnhold

Fikk endelig muligheten til å fordype seg

Av Camilla Wiik Gjerdrum

Trine Normann Lund jobber på laboratoriet
Trine Normann Lund ønsket å bruke mye tid på laboratoriet, og det fikk hun muligheten til under sitt forskerlinjeår.Foto: Privat


For Trine Normann Lund var det et spesielt forskningsprosjekt som fikk henne til å velge forskerlinja. Nå når hun snart er ferdig er hun glad hun tok permisjon fra veterinærstudiene et år for å fordype seg i det hun brenner for.

– Helt i starten av veterinærstudiet var ikke forskerlinja noe jeg tenkte på, men da de ulike forskningsprosjektene ble presentert, var det et prosjekt som skilte seg ut, forteller Trine Normann Lund.

Trine er veterinærstudent, og går nå på sitt femte år på veterinærstudiet. Etter det fjerde studieåret tok hun en pause for å forske, et såkalt forskerlinjeår.

Forsket på diabetesmedisin for katt

Prosjektet hennes er en anatomisk studie på glukosetransportører hos katt, spesifikt Sodium-Glucose Cotransporter, SGLT, og kombinerer patologi, anatomi og histologi. Bakgrunnen for studien er en diabetesmedisin som heter Senvelgo, som er en SGLT2-hemmer brukt hos katt. Siden det finnes lite kunnskap om hvordan SGLT fordeler seg i kroppen hos katt, var målet med studien å lage et anatomisk kunnskapsgrunnlag om denne glukosetransportøren.

– Fagkombinasjonen i prosjektet synes jeg har vært veldig spennende, forteller Trine.

I løpet av forskerlinjeåret har hun gjort mye laboratoriearbeid. Hun har obdusert katter og tatt prøver fra hjertet, pankreas, nyrer og lever. Prøvene ble så behandlet på laboratoriet for å lage snitt og gjøre immunhistokjemi. Målet var å finne ut hvordan distribusjonen av SGLT fungerer i en normalt frisk katt. De histologiske snittene merkes for å finne et spesifikt protein, slik at det farges og blir synlig der det finnes.

– Forskningen har gått ut på å kartlegge hvor proteinet befinner seg, for eksempel om det er i nyren eller ikke, sier Trine.

Fikk mye tid på laboratoriet

I prosjektet ble det mye testing underveis.

– Det ble nok mer arbeid på laboratoriet enn det som var planen. Jeg kunne forme prosjektet litt etter mine egne interesser, og ønsket å bruke mer tid der, forteller hun.

Arbeidet viste at i nyrene fantes SGLT2 i proksimale tubuli, nøyaktig der man forventer det og der medisinen Senvelgo skal virke. SGLT1 fant hun litt lenger ned i tubuli. I tillegg fant hun SGLT i utførselsgangene og de Langerhanske øyene i pankreas, samt i gallegangene i leveren. Hun fant imidlertid hverken SGLT1 eller SGLT2 i hjertet hos katt, selv om enkelte har rapportert det hos andre arter.

Ingenting av dette har vært rapportert tidligere, og det er viktig kunnskap for alle som jobber med diabetes hos katt.

Vil være først ute med resultatene

I løpet av forskerlinjeåret ble Trine ferdig med arbeidet i laboratoriet, og i løpet av høsten skal hun skrive en vitenskapelig forskningsartikkel.

– Det er utrolig spennende å være den første som har beskrevet akkurat dette hos katt. Nå må jeg være rask med forskningsartikkelen slik at vi kan publisere før noen andre kommer oss i forkjøpet, smiler hun.

Forskerlinjeåret inneholder både opplæring, forskning og publisering. I noen tilfeller kan arbeidet inngå som starten av en doktorgrad, men det er ikke hovedmålet med forskerlinja.

– Det er gøy å ha prøvd forskning, og ha opplevde å være med på et større forskningsprosjekt med god veiledning. Jeg har fått erfaring med avansert laboratorieutstyr jeg ellers ikke hadde fått røre. Dersom det blir en stipendiatstilling på meg senere, er det en utrolig verdifull erfaring, sier hun.

Lært mye hun tar med seg inn i klinisk praksis

Trine understreker at selv om det er mye fokus på laboratoriearbeid i et forskerlinjeår, så er det også mye annet hun har lært hun tenker på som utrolig verdifull kunnskap.

– Jeg har fått mer erfaring med mikroskopering og obduksjon. I tillegg har jeg fått en dypere forståelse av anatomi og bedret evnene mine til å lese og vurdere forskningslitteratur, forteller Trine.

Har fått nye venner på nytt kull

Enkelte veterinærstudenter kvier seg for å velge forskerlinja fordi de da må bytte kull. Mange er knyttet til de andre studentene på kullet sitt.

– På forhånd tenkte jeg mye på at jeg nå bytter kulltilhørighet, men for meg ble det viktigste å gjøre det jeg selv hadde lyst til. Etter forskerlinjeåret skal kullet uansett ut i praksisrotasjoner i mindre grupper, så den klassefølelsen endres uansett.

Nå når Trine har startet på sitt femte studieår er hun del av en gruppe på ni studenter som tar all praksisrotasjonen sammen.

– Vi har blitt en veldig sammensveiset gjeng, forteller hun.

Når veterinærstudentene er ferdig utdannet, har de både en kandidatseremoni og et kandidatball sammen.

– Akkurat kandidatavslutningen blir litt trist ikke å feire med mitt «eget» kull som jeg startet sammen med, men jeg skal feire med dem og heie på dem når de blir ferdige.

FAKTA:

Forskerlinja i veterinærmedisin

  • Hva er forskerlinja?
  • Et fordypningsløp for veterinærstudenter som ønsker å kombinere profesjonsutdanningen med forskning.
  • Hvem kan søke?
  • Veterinærstudenter med interesse for forskning og faglig fordypning.
  • Hvor mange får plass?
  • Inntil sju studenter tas opp hvert år.
  • Når kan du ta forskerlinja?
  • Etter 3. eller 4. studieår på veterinærstudiet.

Omfang

  • Totalt 120 studiepoeng
  • Ett års permisjon fra veterinærstudiet for forskning på heltid
  • Mulighet for å kombinere forskning med klinisk praksis

Oppbygging

  • Opplæring: 30 studiepoeng
  • Midtveisevaluering: 30 studiepoeng
  • Forskerlinjeoppgave: 60 studiepoeng

Dette får du gjennom forskerlinja

  • Trening i å lese og vurdere forskningslitteratur
  • Erfaring med forskningsmetoder og laboratoriearbeid
  • Fordypning i et selvvalgt fagområde over ett år
  • Tilgang til forskernettverk og forskningsmiljøer, inkl. deltakelse i internasjonale konferanser
  • Tettere kobling mellom prekliniske og kliniske fag
  • Fast track til en doktorgrad i aktuelle tilfeller
  • Flere karrieremuligheter, både innen forskning og i klinikk

Videre studieløp

  • Etter forskerlinjeåret vender du tilbake til veterinærstudiet sammen med kullet under ditt opprinnelige kull.

Gir forskerlinja en forskerkarriere?

  • Ikke nødvendigvis, men forskerlinja gir verdifull kompetanse som kan være starten på en videre forskerutdanning eller forskningskarriere.

Økonomi

  • Fra og med 2027 får forskerlinjestudenter 300.000 i stipend (økt fra 200.000 kr).
Les mer om forskerlinja

Teksten i faktaboksen er bearbeidet ved hjelp av KI, men skrevet av forfatteren.

Publisert - Oppdatert