Jorunn Elise Østbø jobber som dyrepleier ved Dyresykehuset – hest. Hun var blant de første som fikk bachelorgrad i dyrepleie i 2017. Foto: Kristine Welde Tranås
Jorunn Elise Østbø er dyrepleier ved Dyresykehuset – hest. Det betyr å drive stall, sykehus og utdanning av veterinær- og dyrepleierstudenter – samtidig.
Klokka er fem om morgenen og Jorunn Elise Østbø sitter og overvåker et for tidlig født føll som har mistet moren sin. Å jobbe på et dyresykehus for hest som dyrepleier betyr å bidra til å redde liv, behandle sykdom og stelle syke hester, men også å ta i et tak der det trengs når det trengs.
– Vi jobber i en stall som også er et sykehus. Det betyr at jobben som dyrepleier her på Dyresykehuset – hest består av mye stall- og hygienearbeid, sier Jorunn.
Arbeidshverdagene er varierte, og inneholder mange ulike arbeidsoppgaver. Dyrepleierne assisterer veterinærene ved undersøkelser og behandlinger av hestene. I tillegg sørger de for medisinering, stell, pleie og overvåkning av inneliggende pasienter.
– Vi kan være operasjonsdyrepleiere, dyrepleiere, vaktmestere, vaskepersonell, stallmestere, lagerarbeidere og lærere på en og samme dag, forteller Jorunn.
Jorunn er glad i få brukt faget sitt i den daglige jobben på Dyresykehuset. Foto: Kristine Welde Tranås
Valgte rett helt tilfeldig
Det var tilfeldig at Jorunn valgte dyrepleieryrket. Hun hadde ikke funnet ut hva hun ønsket å bli, men søkte dyrepleieryrket for moro skyld. Hun merket tidlig at studiet passet henne godt. Arbeidet ved Dyresykehuset – hest ved Veterinærhøgskolen, NMBU, skiller seg nok litt fra arbeidet på andre klinikker.
Dyrepleierne går i vaktturnus. Det innebærer å ta imot og behandle akutt syke hester og å være med under operasjoner. I tillegg underviser dyrepleierne både veterinær- og dyrepleierstudenter.
– Jeg liker veldig god å jobbe med akutt syke dyr og den utfordringen det gir. Jeg liker også at vi er et universitet og har studenter rundt oss hele tiden. Studentene lærer av oss, og det gjør at jeg er mer oppmerksom på hvordan jeg utfører rutiner og prosedyrer, sier hun.
Undervisning og veiledning tar tid, både å gjennomføre og å planlegge. I tillegg kommer kurs og eksamener.
– Jeg kan savne å få bruke enda mer tid på studentene. Det kan bli hektisk med mange pasienter og undervisning samtidig.
Ønsker enda mer faglig arbeid
Jorunn trives med den store variasjonen i arbeidsoppgavene hun har, og at dagene er svært ulike til tross for rutiner og faste oppgaver. Hun ønsker seg likevel å kunne bruke den faglige kunnskapen sin i enda større grad enn hun gjør i dag.
– Jeg vil gjerne bruke utdannelsen min mer i det arbeidet jeg gjør. Både yrket og utdannelsen er i en rivende utvikling. Jeg skulle ønske det var flere muligheter til spesialisering og fordypning etter at man er kommet ut i yrkeslivet, forteller Jorunn.
I juni 2017 fikk de første kandidatene i Norge bachelor i dyrepleie. Én av dem var Jorunn (hun står til venstre i bildet).
Bachelorgrad i dyrepleie
I juni 2017 mottok de første 17 studentene i Norge sin bachelorgrad i dyrepleie etter å ha fullført et påbygningsår etter tidligere toårig utdannelse. Én av dem var Jorunn. Hun mener bachelorgraden er svært viktig.
– Det gir et dypere kunnskapsnivå og gir muligheten til å ta videreutdanning på universitetsnivå. Det er en flott mulighet for de som ønsker å spesialisere seg. I tillegg vil dette løfte yrket over tid, sier Jorunn.
