entity.node.canonical

Om oss

Finn en ansatt

Jobb hos oss

Presse

Kontakt oss

entity.taxonomy_term.canonical

Forskning

Innovasjon

Laboratorier og tjenester

Bærekraftige NMBU

Studentlivet

Canvas

Studier og emner

Studenttinget

Lag og foreninger

Si fra om avvik

Kvalitet i utdanningen

Studier

Om NMBU

Biblioteket

NMBU-student

E-post

Facebook

Instagram

Linkedin

Snapchat

Saken er skrevet av Roar Ree Kirkevold/Relino og publisert i samtykke med forfatteren. Saken ble først publisert i Birøkteren nr. 10 2018.Til alle tider har honningbier, som andre husdyr, vært utsatt for smitte og sykdom. Historien er like lang som den er innviklet. De som utdanner seg til veterinærer lærer om gris og katter, men svært lite om bier. Slik er det over nesten hele verden. Men, så har vi altså de små gruppene proffe folk som fatter personlig interesse og bretter opp ermene. De tar breddeansvar. Tre av disse du møter i denne historien.Veterinærpensum Først litt veterinærbiologi. Honningbier kan få mange sykdommer. Sykdommene kan deles i fire grupper akkurat som hos andre organismer:Bakterier, virus, sopp og parasitter. Dyret kan være sykt, altså vise sykdomstegn (symptomer) eller kun bære smitten med seg (bærere). Hvis en smitte ligger slik latent, kan den blomstre opp ganske brått hvis dyret blir stresset eller får nedsatt immunforsvar.Noen typer smitte er ganske passiv (lavvirulent). Selv om sykdommen i og for seg er farlig for husdyret, smitter den ikke så lett eller lar husdyret leve med det. Andre typer smitte er mye mer dødelig (høyvirulent). Selvsagt er det også forskjell på hvor lett smitten føres over fra et individ eller et bifolk til et annet.Det gjelder først å stille riktig diagnose (hva feiler det bifolket egentlig?). Så må man finne ut hvordan det smitter. Smitteveiene er viktige. Mange forhold øker smittefaren:<ul><li>Bifolket er sykt fra før</li><li>Birøkteren gidder ikke, eller skjønner ikke, hvordan bier skal stelles (plass, hygiene osv).</li><li>Import av bier, honning, voks og brukt utstyr.</li><li>Osv, osv, osv. Listen er lang.</li></ul>Samfunnet bryr seg Myndighetene har et ansvar for god dyrehelse i tillegg til bonden (birøkteren). De klassifiserer sykdommene etter farlighetsgrad. Klassifiseres sykdommen som farlig, får birøkteren ordre om å destruere dyr og utstyr. Altså drepe dyrene og fjerne ALT utstyret som kan ha smitte på en godkjent måte i samarbeid med myndighetene.I Norge har vi fire sykdommer som er klassifisert som så alvorlige at myndighetene overvåker og krever sanering ved diagnostisering (av de tre øvre på listen under):<ul><li>Åpen yngelråte (Melissococcus plutonius)</li><li>Lukket yngelråte (Paenibacillus larvae)</li><li>Steinyngel ( Aspergillus flavus)</li><li>Kalkyngel (Ascosphaera apis)</li></ul>Alle disse går på bienes larver.Før og etter 1993 1993 var et veiskille. Før hadde vi fylkesvise bitilsynsmenn (ingen kvinner) som hadde støtte av veterinærene i det offentlige.I 1993 hadde varroamidden krøpet sakte oppover i Europa. Vi forberedte oss, men regnet med sen smitte i Norge så langt nord i verden. Men dette året dukket smitten opp på Oslos beste vestkant etter at en person hadde tatt med seg europeiske bier hjem, forteller Sørum.Midden spredte seg utover landet. Østlandet først. Alle visste at med midden fulgte et godt knippe virussykdommer.Veterinærhøgskolen På Norges Veterinærhøgskole satt Henning Sørum som nå er professor samme sted. Han hadde interesse for bier og tok på seg diagnostisering av biesykdommer for Mattilsynet. Det passet bra for de hadde allerede inne en «diagnosetankegang» ved at de underviste veterinærstudenter. Det var altså et miljø for slikt spesialarbeid her. Varroamidden var et bakteppe.[[{"fid":"34553","view_mode":"venstrejuster_bilde","fields":{"format":"venstrejuster_bilde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Prøvetakingen var helt avhengig av at ikke eventuell smitte kom fra en prøve til en annen.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Aud Kari Fauske","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"1":{"format":"venstrejuster_bilde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Prøvetakingen var helt avhengig av at ikke eventuell smitte kom fra en prøve til en annen.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Aud Kari Fauske","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-venstrejuster-bilde","data-delta":"1"}}]]Det fatale året 2010 Sommeren 2010 kom det inn en prøve fra et bifolk i Aust-Agder. Prøven var ikke særlig god, men bifolket hadde sturet og vist sykdomstegn.På den tiden måtte de kjøre prøven gjennom en såkalt PCR-test og i tillegg dyrke den for å finne ut hva som feilte bifolket. Husk at bifolket var sykt. Smitten var synlig. Man mistenkte åpen yngelråte. Men de fant ingen smitte. Nå nesten 10 år senere, sier de fortsatt at slik diagnostisering var innviklet.Birøkteren fikk beskjed om at dette så greit ut. Sørum roser ham for at han sa ifra og ikke bare tidde om det han så i bifolkene sine.I august samme år kom det inn en ny prøve med samme symptom. Også denne fra samme birøkter. Da var det ferie på Veterinærhøgskolen og prøven ble liggende en ukes tid i påvente av vaktskifte til en som kunne disse protokollene godt. Dette var i en tid med få slike innsendte prøver per sesong. De dyrket prøven og fattet mistanke. Derfor ba de om ny prøve og nå fikk de en hel tavle med yngel, voks og alt.Da gikk alarmen. Det finnes åpen yngelråte i Aust-Agder.Sekk på sekk – Vi kunne stille diagnosen ved å se på prøvene, forteller overingeniør Aud Kari Fauske. Likevel måtte de gå systematisk til verks.Men det hopet seg opp. Nesten daglig fikk de inn hele søplesekker med store prøver fra birøkterne. Larvene krøp og smittefaren var overhengende.– Jeg husker at vi måtte jobbe med vinduene lukket, og vi ble nok litt hysteriske, smiler Fauske. Vi jobbet med våre frakker i et hjørne. Biene surret og det luktet ikke godt av berget med råtnende yngel.Autoklavering Å autoklavere betyr å varme opp til en bestemt temperatur i en angitt tidsperiode for å drepe smitten som er i stoffet (for eksempel i bivoks).– Vi måtte bruke autoklaveringsutstyret ved mediekjøkkenet i et annet bygg på nattestid. Hver runde tok halvannen time, og ble utstyret kaldt mellom hver omgang så størknet voksen i rørene slik at mange krokete rør måtte stakes opp manuelt og alt måtte vaskes.Sørum bar sorte søplesekker over gårdsplassen i høstnatten. En natt klarte han hele 20 sekker. Dette kunne ikke gå i lengden.[[{"fid":"34554","view_mode":"venstrejuster_bilde","fields":{"format":"venstrejuster_bilde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"For oss andre er dette en ekte «blackbox», men den sparte både fagfolk og birøktere for utrolig mye arbeid.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Aud Kari Fauske","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"2":{"format":"venstrejuster_bilde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"For oss andre er dette en ekte «blackbox», men den sparte både fagfolk og birøktere for utrolig mye arbeid.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Aud Kari Fauske","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-venstrejuster-bilde","data-delta":"2"}}]]Heier på Mattilsynet Det viste seg at denne stammen med bakterier smittet svært lett og dødeligheten ble senere beregnet til over 60 prosent. Både Sørum og Fauske skryter av Solfrid Åmdal og Vibeke Bolme i Mattilsynet. De forsto alvoret og beordret øyeblikkelig avliving og destruksjon av alt utstyret der smitte var funnet. Drastisk og kostbart, men de forsøkte for å redde biene utover i landet.– Birøkterne burde vite om dette, sier Henning Sørum. For uten penger, hadde vi nok ikke fått full oppslutning. Han skryter også av birøkterne som virkelig satte alt inn på å finne uregistrerte bigårder og å sende inn prøver.– Jeg vet at det er en direkte sammenheng mellom at birøkterne oppfører seg skikkelig og at myndighetene bevilger såpass med penger.Verdensnyheten I Uruguay hadde noen beskrevet et forsøk på en annen måte å isolere DNAet fra bakterien som gir åpen yngelråte på ved hjelp av såkalt Realtime PCR. En måte som gjorde at man kunne stille diagnosen direkte.Vinteren mellom 2010 og 2011 testet de 2010-prøver på denne måten. Tanken var at bakteriene finnes i tarmen, altså også i avføring. Bienes første jobb er å pusse celler og inne i kuben. Deretter blir de ammebier, altså de gir de de små larvene mat.&nbsp;Med seg hadde de smitten. Voksne bier tråkket den rundt i hele bifolket.Så kommer det Hva hvis de tok en prøve av det nedfallet som hadde samlet seg på bunnbrettet om våren?Realtime PCR-metoden var 1&nbsp;000 ganger mer følsom enn den metoden som tok mye lengre tid og som hele verden brukte. Hva hvis birøkterne samler nedfallsprøver fra hele bigården og blander det i en plastpose? Da ville teoretisk bakterienes DNA bli jevnt fordelt. Birøkterne kunne sende inn en fyrstikkeske med én samleprøve.Metoden fungerte. De testet med kontrollprøver fra andre steder i landet. Den viste seg også overraskende stabil.Nå hadde Henning Sørum, Aud Kari Fauske og Gaute Skogtun tatt i bruk en ny metode som både var rask og sikker og som ikke krevde sekkevis med prøver. De tok 700 prøver fra 11.000 bifolk før Sankt Hans i 2011. Ingen trodde de skulle greie det, men de beviste det umulige.Les: <a href="mm/21960/node/35828">Én teskje feil honning er nok</a>Sykdomsbærere Det aller viktigste var at nå oppdaget de sykdommen på bærerstadiet. Altså lenge før sykdommen brøt ut i symptomer. Dette fortalte de om på et vitenskapelig møte i York i England. Skjeve smil.I England har de sykdomskonsulenter som reiser rundt til birøktere hvor sykdommen viser symptomer og destruerer flekkvis.– Håpløst, sier Sørum. Det går aldri fremover da, for bærerne finnes jo der fremdeles.Sveitserne har både farlig (høyvirulent) og håndterbar (lavvirulent) åpen yngelråte. De forsøkte det norske opplegget, men drepte i en radius på én kilometer. Bitettheten var så høy at tre kilometer ikke var praktisk mulig.– Det at Mattilsynet aksepterte tre kilometer, var også avgjørende, sier Fauske. Inntil så langt flyr nemlig biene (og smitten).[[{"fid":"34555","view_mode":"venstrejuster_bilde","fields":{"format":"venstrejuster_bilde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Prøvetakingen var helt avhengig av at ikke eventuell smitte kom fra en prøve til en annen.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Aud Kari Fauske","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"5":{"format":"venstrejuster_bilde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Prøvetakingen var helt avhengig av at ikke eventuell smitte kom fra en prøve til en annen.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Aud Kari Fauske","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-venstrejuster-bilde","data-delta":"5"}}]]Halen Hver vår har Veterinærhøgskolen, Mattilsynet og Norges Birøkterlag møte om hva de skal prioritere. Selve sykdomsutbruddet er stoppet, men både i 2016 og i fjor ble de minnet på at smitten meget lett overlever tre år på steder der det har vært bier.– Vi er altså ved halen av utbruddet, sier Sørum.For metoden skiller ikke på DNA fra levende eller døde bakterier (se egen sak om smittefare via importhonning og voks). Derfor må vi tåle at vi destruerer enkelte bigårder som kanskje bare har dødt DNA fra bakterier som har ligget der siden den tidlige fasen i sykdomsutbruddet.– Imidlertid har vi sett at gjentatte prøver bigårder med slike svake funn som kunne minne om at det var døde bakterier gir sterkere funn med tiden fordi bakteriene er levende og har økt i antall. Dette understreker at vi trolig påviser DNA fra levende bakterier selv ved svake positive resultater understreker Fauske.Det har ikke vært mye kritikk, men alle tre har stor sympati for birøktere som får den fatale beskjeden om å drepe alle husdyrene sine (de må gjøre det selv).[[{"fid":"34557","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Næringsbirøkter Steinar Bjellås i Aust-Agder dreper biene sine. Også én gang tidligere ble han pålagt å destruere alt av utstyr og drepe husdyrene sine. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Roar Ree Kirkevold/Relino","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"6":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Næringsbirøkter Steinar Bjellås i Aust-Agder dreper biene sine. Også én gang tidligere ble han pålagt å destruere alt av utstyr og drepe husdyrene sine. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Roar Ree Kirkevold/Relino","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"6"}}]]Enkelte birøktere har hevdet at dette kan vi leve med slik de gjør andre steder.– Men de tar ikke hensyn til at dette er en helt annen smitte, hevder Sørum.Professor Henning Sørum er med rette stolt over det årelange pionerarbeidet.– Det har vært slitsomt til tider, men vi ser jo at det virker og at det er samfunnsnyttig, avslutter han.Han har lite til overs for importmulighetene som ligger i EØS-avtalen.– Vi beveger oss på en knivegg. Birøkterne ble reddet denne gangen, men det skal lite til før ny smitte oppstår.<div class="factbox"></div>

p1230836.jpg

Seniorrådgiver

camillwi

Bienes helter