Støtte til Plastikk-Pluto, som skal gi bedre anatomiundervisning

Prosjektet «Plastikk-Pluto» - utvikling av en innovativ læringsressurs i anatomiundervisningen på dyrepleierstudiet har fått kr. 100. 000 i støtte gjennom Læringssentrets Støtte til innovativ undervisning, som er en del av NMBUs satsing på fremragende forskning, utdanning og innovasjon for bærekraft.

Ferske og fikserte organpreparater
God anatomiundervisning krever anatomiske preparater, som hjerter og andre organer, som studentene kan se og ta på. I dagens undervisning brukes det enten ferske preparater som kommer fra slakteriet, eller formalinfikserte preparater.

– Tilgangen på ferske preparater er begrenset, og de har kort holdbarhet. De fikserte preparatene er varige, men formalinen gjør dem slappe, slik at vevene ikke har naturtro farge og 3D-form lenger. Dessuten må fikserte preparater oppbevares på sprit, noe som fører til HMS-utfordringer og at studentene i mindre grad bruker dem til egenstudier, forklarer prosjektleder førsteamanuensis Runa Rørtveit.

Studentene bruker organpreparater både i undervisning og til egenarbeid. Her studerer studenter preparater på sprit. Bildet er fra da Veterinærhøgskolen lå på Adamstuen i Oslo.
Foto
Lillian Andersen/NMBU

Vann og fett erstattes av plast
Det er med andre ord rom for forbedring, og løsningen er plastinerte preparater.

– Plastinering er en nyere teknikk for bevaring av vev, hvor fettet og vannet i organet erstattes av plast som herdes. Da blir organpreparatene tørre, harde, luktfrie og varer i mange år. Dessuten beholder de den formen og strukturen som de har hatt i dyret, og vi kan gi dem naturtro farge. De kan også håndteres utenfor disseksjonssalen, forklarer Rørtveit.

En og en halv plastinert nyre fra hund.
Foto
Camilla Wiik Gjerdrum/NMBU

En hel hund på utstilling

I de nye lokalene på Ås, kan ingeniørene selv lage slike plastinerte preparater, og i dette prosjektet skal de lage så mange preparater at de til sammen utgjør en hel hund – «Plastikk-Pluto».

– Disse plastpreparatene skal være på utstilling på et grupperom ved disseksjonssalen og være fritt tilgjengelig for alle studenter. De kan brukes både i undervisning, i egenarbeid og forberedelser til eksamen, og vi kan også bruke dem i eksamenssituasjoner. Vi tror at bruken av slike preparater og at de blir lett tilgjengelige, vil øke læringsutbyttet betraktelig, sier Rørtveit.

Som en del av prosjektet skal det også lages et undervisningsopplegg med underveis-tester der studentene skal bruke preparatene for å svare på oppgaver, slik at de kan få en vurdering underveis i semestret på hvordan de ligger an.

– Slik underveis-testing har vi ikke hatt på dyrepleierstudiet før, og vi tror det også vil gi bedre læring.

Plastinerte hundehjerter.
Foto
Camilla Wiik Gjerdrum/NMBU

Verdi både for dyrepleier- og veterinærstudenter
I dette prosjektet er det dyrepleierstudentene som er i fokus, men preparatene vil også komme veterinærstudenten til gode.

– Det er lettere å gjennomføre prosjektet med dyrepleierstudentene. De har anatomiundervisning i kun ett semester, og så en muntlig eksamen. Så da får vi både brukt preparatene og undervisningsopplegget og evaluert prosjektet på nokså kort tid. Men dette vil ha like mye læringsverdi for veterinærstudentene, så de skal også få bruke Plastikk-Pluto.

Prosjektet starter i januar neste år og varer i et og et halvt år.

– Vi begynner å lage preparatene i januar, men prosessen med å gjøre vev til plast tar mange måneder. Så vi skal ta i bruk preparatene i høstsemestret 2023 for både undervisning og eksamen, og så blir det evaluering og forbedring av opplegget våren 2023.

Published 22. juni 2022 - 10:36 - Updated 24. juni 2022 - 9:26