Førsteamanuensis Marianne Oropeza-Moe og professor emeritus Tore Framstad ved Veterinærhøgskolen har fått tildelt 100.000 kr. fra NMBUs utviklingsfond til sitt prosjekt for å bedre velferden og helsen til gris ved å bruke en temperatursensor.
– Dette er et kjempespennende prosjekt, og vi tror denne sensoren på sikt kan bli et veldig nyttig verktøy for grisebønder, sier Marianne Oropeza-Moe.
Prosjektet startet allerede i 2015, med et fordypningsprosjekt for tre veterinærstudenter.
– Ideen til studentene og Tore var å bruke et infrarødt kamera for å se hva som skjer med overflatetemperaturen hos purker rett før de skal føde, forteller Oropeza-Moe.
Øretemperaturen stiger før fødsel
Grisens øre er en viktig temperaturregulator som grisen aktivt bruker for å opprettholde en konstant kroppstemperatur.
– Derfor var det interessant å se hva som skjer med temperaturen i øret rett før grisungene kommer. Og studentene så at temperaturen steg ganske mye litt under et døgn før fødselen startet. Det var et svært interessant funn, sier Oropeza-Moe.
Hun og Framstad gjentok forsøket på to nye besetninger og fikk samme resultat. Gjennom et forsøk med tillatelse til kun å la grisene bevege seg på et begrenset område, fikk de også avkreftet at temperaturøkningen utelukkende skyldes at purkene beveger seg mer i dagene før fødsel.
– Temperaturøkningen skyldes også hormonelle forandringer hos purka.
Kan redusere spedgristap
Dette funnet måtte det da gå an å bruke til bondens og grisens beste.
– Hvis vi kan finne ut når grisen kommer til å føde, kan vi sannsynligvis redusere spedgristap, forklarer Oropeza-Moe.
Ofte føder purkene uten at bonden er til stede. Enkelte av spedgrisene som ville klart seg med litt hjelp, dør fordi de blir kalde og ikke greier å få i seg melk.
– Det er en klar sammenheng mellom bondens tilstedeværelse og redusert spedgristap.
Støtte til prototype
Men for å fange opp denne temperaturendringen må man måle temperaturen gjennom hele døgnet, og det har ikke griseprodusenter tid til.
– Derfor fikk vi ideen om å utvikle en sensor med biochipteknologi som kan gjøre jobben for oss, sier Oropeza-Moe.
I samarbeid med Validé, som er Universitetet i Stavangers TTO (teknologioverføringskontor), søkte de om kvalifiseringsmidler fra NFR og fikk 500.000 kr til å lage en prototype av sensoren. Universitetet i Stavanger er en av partnerne i SEARCH, og NMBU og NIBIOs TTO, Ard Innovation, har en avtale med Validé om at de involverer seg i prosjekter ved NMBU Sandnes og SEARCH av praktiske årsaker.
– Vi har fått svært god hjelp og oppfølging av både Validé og Ard Innovation i denne prosessen, og det setter vi stor pris på.
Mer pålitelig verktøy med bevegelsessensor
Prototypen ble laget av produktutviklingsfirmaet Inventas.
– De har laget en chip som vi fester i øret på grisen. Signalene fra sensoren overføres til en datasamlingsboks som igjen sender informasjonen til en datamaskin. På sikt skal informasjonen kunne sendes til bondens mobiltelefon, forklarer Oropeza-Moe.
Prototypen har blitt testet en gang, og en ny test venter i september. De nye midlene fra NMBUs investeringsfond skal de bruke til å forbedre sensoren.
– Vi håper å kunne bygge inn en bevegelsessensor i ørechipen. Vi vet at grisen er mer aktiv rett før fødsel når den begynner å lage reir for grisungene. Så hvis denne overvåkningssensoren også kan plukke opp bevegelsene til purka, blir det et enda mer nøyaktig og pålitelig verktøy.
Kan også oppdage sykdom
Etter nye testrunder og optimaliseringer av sensoren, er planen å søke verifiseringsmidler fra NFR. På sikt håper forskerne at de kan bruke den samme teknologien til å oppdage sykdom hos griser.
– Vi har gjort et forsøk der vi så at øretemperaturen synker nokså kraftig når grisen får feber. Det ville være svært nyttig for bonden hvis en sensor raskt kunne spore opp hvilke griser som blir syke og man kan iverksette behandling tidlig i sykdomsforløpet. Det vil bidra til å bedre grisenes velferd, sier Oropeza-Moe.
Hun forklarer at dersom man klarer å finne syke individer raskt, kan de isoleres i en sykebinge og behandles, eller avlives hvis veterinæren mener det er nødvendig. På den måten kan man klare å begrense smittespredning og samlet sett bidra til redusert bruk av antibiotika i besetningen.
– Vi tror denne teknologien vil være av stor interesse for grisebønder.