– Vær stolt av å være dyrepleier!

På avslutningsseremonien for sitt kull i juni holdt Anne Westervik Pedersen en tale der hun oppfordret sine med-kandidater til å være stolte av å være dyrepleiere.

«Noen ganger når jeg forteller at jeg studerer dyrepleie, får jeg spørsmål tilbake: «Åja, så du skal bli veterinær?». Da jeg først begynte på studiet og fikk dette spørsmålet, svarte jeg noe sånt som «Hehe, nei jeg skal bare bli dyrepleier». Det at jeg brukte ordet «bare» er så dumt, synes jeg, for vi er jo ikke «bare» dyrepleiere, vi er et utrolig viktig ledd i dyreklinikken, vi er en del av teamet dyrehelsepersonell. Om noen spør meg samme spørsmål i dag, så pleier jeg å svare med et smil og si stolt «Nei, jeg skal bli dyrepleier».

Et par uker senere reflekterer hun videre rundt dette.

– Da jeg kom inn på studiet var jeg usikker på hva jeg ville. Kanskje burde jeg heller bli veterinær, eller kanskje skulle jeg gjøre noe helt annet. Men jeg så fort at dette er et yrke som passer for meg, og jeg ble klar over hvor viktig det er at vi har dyrepleiere med den gode og brede kompetansen som vi har etter tre års utdannelse, sier Anne.

Hun tror dyrepleierstudenter kan føle seg litt underlegne veterinærstudentene fordi de går et lenger utdanningsløp.

– Men det er viktig å huske at det er to vidt forskjellige yrker. Vi kan faktisk en del som veterinærene ikke kan, og dyreklinikkene klarer seg ikke uten verken veterinærer eller dyrepleiere.

Det trengs bedre kjennskap til yrket
I talen sin slo hun også et slag for å løfte fram dyrepleieryrket blant allmennheten.

«Det er så mange som ikke vet hva en dyrepleier er eller at det i det hele tatt er et eget yrke. Her syns jeg vi burde få til en endring. Vi må få yrket vårt opp og fram, synlig for alle, til og med dem som ikke engang har dyr. Jeg tror dette ville vært et stort skritt på veien til bedre lønn og arbeidsvilkår for dyrepleiere. Jeg tror og håper at hvis folk hadde sett den jobben vi gjør, hvor fysisk og psykisk krevende den kan være til tider, så er det ingen som ville vært uenige om at vi egentlig fortjener bedre.»

– Det er et givende, men hardt yrke. Det blir vi fortalt fra starten av studiet, og det er sant. Men det er også en svært viktig jobb vi gjør, og når dyrepleierstudiet dessuten har blitt et treårig bachelorstudium, mener jeg vi fortjener bedre lønnsvilkår, utdyper hun.

Hun tror bedre kjennskap til yrket er veien å gå.

– Jeg tror det er svært få eiere som vet hva som ligger bak den regningen de får hos dyrlegen, og det er en utfordring.

Fellesskap med veterinærene
Anne mener dette er en felles kamp med veterinærer. 

– Hvis vi ser på deres utdanning, så er også veterinærene underbetalt, så dette må være en felles kamp for alt dyrehelsepersonell.

Hun er glad for at medstudenter på veterinærmedisin har forstått hvor viktig dyrepleiere er.

– På eksamensmarkeringen i juni var det en veterinærstudent som tok ordet og gratulerte alle de nye veterinærene, og så sa hun til slutt: «Og ikke minst gratulerer til vår høyre hånd i krigen; dyrepleierne.» Og det synes jeg var så fint. For det viser at de setter stor pris på oss. Vi er et team.

Egen forening for dyrepleierstudenter
I 2018 ble Dyrepleiernes studentforening (DSF) dannet. Fram til da hadde det ikke vært en egen studentforening for dyrepleierstudenter. Det var studenter i kullet over Annes kull som tok initiativet. Anne ble med i styret og satt som leder fra februar 2020 til februar 2021.

– Vi har veldig fine foreninger ved Veterinærhøgskolen, men de har vært ledet av veterinærstudenter som naturligvis ikke vet hvordan det er på vårt studium. Derfor trengte vi å legge til rette for at dyrepleierstudenter kan komme og møte hverandre og spørre eldre studenter om alt det de lurer på. Det savnet jeg da jeg var helt ny her.

Hun håper foreningen kan bidra til bedre samhold på tvers av kullene.

– Da jeg begynte på studiet ble jeg litt overveldet over hvor mange veterinærstudenter det var i forhold til oss, og sånn tror jeg mange har det. Derfor håper jeg at DSF vil legge til rette for sosiale arrangementer der veterinærstudentene selvfølgelig er velkomne, men som også bidrar til å spleise sammen dyrepleierstudentene.

Trenger engasjerte studenter
Anne håper at DSF også kan bidra til stoltheten over dyrepleieryrket og til at færre dropper ut av studiet.

– Det handler mye om hvordan vi snakker sammen og at man føler man har et fellesskap å støtte seg på. I tillegg arrangerte vi i DSF besøk av Fagforbundet i fjor. De fortalte om den jobben som er gjort og som gjøres for å bedre arbeids- og lønnsvilkår for dyrepleiere, og det gir grunn til optimisme.

DSF er en fersk forening, og det har vært vanskelig å arrangere noe det siste året. Anne er tydelig på at folk må engasjere seg i foreningen dersom den skal kunne eksistere.

–De som sitter i styret nå er svært engasjerte, men jeg håper mange flere vil melde seg inn og bidra til å utvikle DSF. Jeg tror den dekker et behov og er viktig for studentmiljøet.  

Det beste med jobben
Etter endte studier skal Anne rett inn i ny jobb. Hun har jobbet mye i klinikk de siste årene, men skal nå jobbe for en bedrift som produserer laboratoriemaskiner til dyreklinikker.

– Det høres kanskje rart ut siden jeg ble dyrepleier for å jobbe med dyr, men jeg skal jo fortsatt jobbe for dyrene. Og jeg vet at jeg skal tilbake til klinikk på et tidspunkt. Jeg føler meg ikke ferdigutdannet og vet at jeg fortsatt har mye å lære. Jeg gleder meg til å utvikle meg videre.

Hun svarer kjapt på spørsmål om hva som er det beste med å jobbe som dyrepleier.

– Det er å se at dyrene blir bedre når du har gjort noe for dem. Noen ganger føler jeg at enkelte dyr uttrykker glede og sender meg en slags takk. Dessuten lyser det opp hverdagen når jeg møter kunder som viser at de setter pris på den jobben jeg gjør.

Uvurderlig kompetanse
Anne skryter også av samholdet som oppstår på en klinikk.

– Vi skal være et team, og det har jeg vært så heldig å oppleve. Jeg mener at dersom du arbeider et sted hvor du føler at du blir sett på som mindre viktige enn veterinærene, så bør du kanskje vurdere om du skal finne deg et annet sted å jobbe. Det er en hard jobb, så du er nødt til å trives. Vær stolt over utdanningen og kompetansen din, engasjer deg i fagforeningen og vit at du har rett til å kjempe for bedre vilkår.

På full fart ut i arbeidslivet har hun klare oppfordringer til nye studenter.

– Bli med i DSF! Søk en deltidsjobb i klinikk, for det er til stor hjelp. Og ikke gi opp. Det er et tøft studie, men det er verdt det. Den kompetansen du sitter på når du er ferdig, er uvurderlig.