Verden står overfor enorme klimautfordringer. På NMBU jobber vi med å finne løsninger på bærekraftsutfordringene gjennom tverrfaglig samarbeid.
En halvtimes kjøretur eller togtur sørover fra hovedstaden ligger Campus Ås, som huser morgendagens grønne ingeniører og problemløsere. Solen skinner og våren er i anmarsj i den frodige NMBU-parken når vi besøker universitetet. Parken er NMBUs landskapslaboratorium, og bare ett av universitetets mange laboratorier der det forskes på konkrete klima- og miljøløsninger.
Campus Ås med sine syv fakulteter dekker et område på totalt 6000 dekar, og er et sted hvor samarbeid på tvers av fagmiljøer og faglige synergier er høyt verdsatt. Her møter vi tre ansatte ved fakultetet for realfag og teknologi for å ta en prat om arbeidshverdagen ved universitet. Fakultet skal ansette en rekke fagpersoner i tiden fremover.
– Mens det ofte er stor avstand mellom ulike fagdisipliner ved større universiteter, så er NMBU mye mer samlet – både fysisk og faglig, forteller Ingunn Burud.
Hun er professor i fysikk på fakultet for realfag og teknologi ved NMBU. På fakultetet utdanner de sivilingeniører og lektorer med vekt på bærekraft, og forsker på løsninger på de store miljøspørsmålene. Her finner du forskningsmiljøer innen blant annet sikker og ren energiforsyning, verdiskapning fra bioressurser, automatisering, miljøovervåkning, klimaendringer og utdanning for bærekraftig utvikling.
Fruktbart samarbeid på tvers av fagmiljøer
Burud har vært ansatt ved NMBU siden 2010. Hun forteller at det er mange fordeler med universitetets relativt beskjedne størrelse.
– Jeg synes det er veldig berikende å jobbe på et såpass lite universitet, fordi det er så lett å komme i prat med kollegaer og studenter fra andre fagdisipliner. Det er så stor variasjon og fantastisk mange muligheter her for de som ønsker å starte opp egne prosjekter. Veien er kort fra en idé under en kaffeprat, til å søke om forskningsstøtte og realisere idéen, sier Burud.
– Akkurat som i arbeidslivet, er det i krysningspunktet mellom fagdisipliner at de spennende tingene oppstår. Mange nye forskningsprosjekter har blitt til i gangene her, sier Burud på vei til et av laboratoriene, og legger til at de har utstrakt samarbeid med det lokale næringslivet.
Også studentene nyter godt av dette samarbeidet. De får tidlig et nettverk og kjennskap til næringslivet gjennom innovasjonsprosjekter som er koblet opp mot studiene, for eksempel gjennom Eik Lab, NMBUs senter for studentinnovasjon. Flere grønne oppstartsbedrifter har blitt utviklet her, blant annet LiTech og Sensorita, som begge er sensorsystemer for smartere og mer miljøvennlige løsninger for avfallsbransjen.
Internasjonalt forskningsmiljø med global agenda
Pelin Kocatürk Schumacher fra Tyrkia startet i jobben som førsteamanuensis ved NMBU i 2020, etter å ha jobbet ved flere universiteter tidligere. Hun forteller at overgangen gikk veldig bra.
– Selv om jeg startet midt under pandemien med hjemmekontor og svært begrenset interaksjon med kolleger og studenter, så har samarbeidet med de nye kollegaene mine vært veldig bra. Jeg følte meg velkommen og fikk god opplæring, så jeg fikk en fin start.
Hun forteller at hun og familien trives godt med å ha slått røtter nettopp her i Ås.
– Det er veldig fint å leve på et så familievennlig sted som Ås, og med en sønn på tre og et halvt år har det vært supert med egen barnehage for ansatte rett over gaten. Ellers har det som internasjonal forsker vært fint å bli kjent med det store internasjonale miljøet her, og agendaen til universitetet er knyttet til de store globale utfordringene.
NMBU tar imot mange internasjonale studenter, og rundt 100 nasjoner er representert. NMBU er også involvert i en rekke internasjonale forskningsprosjekter, blant annet EU-prosjekter som sorterer under EUs Horizon 2020-paraply.
– Jeg er involvert i Smart Farming, som er en plattform som skal inspirere og hjelpe oss i gang med tverrfaglige forskningsprosjekter, skyter Ingunn Burud inn. Akkurat nå har vi en EU-søknad inne der vi prøver å koble produksjon av solcelleenergi sammen med landbruksproduksjon og plantevekst. Altså to store næringer som ønsker å koble seg sammen, og NMBU er stedet der man kan teste ut sånne ting, sier Burud.
Scorer høyest på studenttilfredshet i Norge
Da undersøkelsen “Studiebarometeret” ble publisert i fjor, viste den at det var NMBUs studenter som var mest fornøyde med studieprogrammene sine blant studentene i Norge. De tre kollegaene er ganske samstemte om grunnen til det.
– Vi er et lite universitet der det er mulig å banke på døra til professoren, og det gjør nok at studentene føler seg nærmere tilknyttet oss. De er også mer tilknyttet andre studieprogrammer, noe som gir et godt samarbeidsklima. Utdanningene er også veldig relevante for arbeidslivet og tar opp mange aktuelle samfunnsutfordringer, sier Schumacher, med bekreftende nikk fra de to kollegaene.
Den svenske arkitekten Gabrielle Bergh startet også som førsteamanuensis ved NMBU i 2020. Hun er enig i Schumacher sin vurdering.
– I tillegg spiller nok kjennskapen til næringslivet som studentene får gjennom studiet også positivt inn, legger hun til.
God kultur og høyt under taket
Fakultet for realfag og teknologi er i sterk vekst, og har de siste årene økt både i antall studenter og ansatte. Dette gjenspeiler den store betydningen teknologi og realfag har for samfunnet. Ved fakultetet er de opptatt av å skape en kultur for innovasjon, og de har satt klare mål om mangfold blant de ansatte, inkludert en god kjønnsbalanse på alle nivåer.
Bergh mener det også er viktig med forskjellige forbilder for studentene.
– En ting er at god kjønnsbalanse er sunt for arbeidsmiljøet og gir økt innovasjon, men det skaper også forbilder som i større grad gjenspeiler mangfoldet i samfunnet, sier hun.
Bergh forteller at NMBU er et sted som inspirerer til kreativitet, og at det er god takhøyde for å diskutere nye ideer.
– Det er mye frihet med å jobbe her, og stor åpenhet til å diskutere nye tanker og ideer. Man kan ikke gjøre hva som helst, men så lenge det kan plasseres innenfor et forskningsområde så tilrettelegges det for å være kreativ og få fullført nye ideer, sier hun.
Hun legger til at det er nære relasjoner mellom de ansatte, og at de ofte bidrar på tvers av fagmiljøer.
– Det er ikke uvanlig at en foreleser ber en kollega om hjelp til å gjennomføre en forelesning eller holde kurs. Jeg vil beskrive arbeidsmiljøet som uformelt i det formelle. Det er vanlige folk som er nedpå, og det er en god tone mellom administrasjonen og fagmiljøet. Alle som jobber her har et felles mål om at alt vi gjør er for en bedre verden, avslutter hun.