Det begynte med at han ble tatt godt imot på et settefiskanlegg som 14–15-åring. Nå skriver Mats Kvanvik Staddeland masteroppgave sammen med Billund Aquaculture.
Han er en av mange NMBU-studenter som får muligheten til å løse problemer for akvakulturselskaper. På den måten kan de bruke arbeidet med masteroppgaven sin til å finne nye svar som er viktige langt utenfor universitetets korridorer.
Anlegg på land
Mats Kvanvik Staddeland beskriver Billund Aquaculture som en RAS-leverandør – altså en leverandør av det som trengs for å gjenbruke vannet i et oppdrettsanlegg på land.
– De har fått støtte fra Innovasjon Norge til å utvikle et konsept og teste ut nye ting, forteller han. Anlegget som han arbeider med, er bygd for Mowi og ligger på Haukå innenfor Florø. Akkurat Mowi er grunnen til at Staddeland begynte å studere akvakultur: Etter besøket da han gikk på ungdomsskolen hjemme i Flekkefjord, fikk han sommerjobb der, og så ballet det på seg og endte med studier først på Nord universitet og så på NMBU.
– Det jeg undersøkte først, var hvordan anlegget presterer. Om det gjør det det skal og om vannkvaliteten er god med tanke på fiskevelferd. Så testet jeg ny teknologi – AOP, en prosess som desinfiserer og klarner vannet, forteller han. Resultatene er så spennende at de er konfidensielle: Bare Staddeland, veilederen hans, Billerud og Mowi får se dem.
Kunnskapsmangel
Det hele betyr at han får muligheten til å skrive en masteroppgave som bygger på veldig praktiske feltarbeider og analyser. – Når jeg kombinerer dette med litteraturen som jeg leser på, gir det meg et veldig sterkt og godt grunnlag for karrieren. Masteroppgaven gir meg mye mer enn jeg tror disse to årene ville gitt meg i vanlig arbeid, mener Staddeland.
Med tanke på karrieren har arbeidet garantert gitt ham flere muligheter – ikke bare innenfor en næring, men innenfor en ny gren av næringen, fastslår han selv.
– RAS-anlegg er «up and coming», og det er kunnskapsmangel om dem. Derfor blir du veldig attraktiv på arbeidsmarkedet. Det har jeg merket: Jeg har fått flere forespørsler uten å ha oppsøkt noen selv, forteller Mats Kvanvik Staddeland.
Han bestemte seg til slutt for å takke ja til en stilling som RAS-trainee, etter at Mowi hadde ringt ham og bedt ham søke. Stillingen er spennende blant annet fordi han kan utveksle erfaringer med andre anlegg som driver med den samme produksjonsformen og fordi han blir med på å planlegge og utforme forsøk som viderefører resultatene av masteroppgaven hans.
Maskin og fisk
Det samme har Kristoffer Larsen Kvame sett. Han skrev masteroppgaven sin i fjor sammen med Nordic Aquafarms. – Jeg hadde hørt om anlegget deres på Øra i Fredrikstad, som var det første anlegget på land som produserte fisk som kan selges som mat, forteller han.
Kvame tok masteren sin i maskin, prosess- og produktutvikling, ikke i akvakultur. Fakultet for realfag og teknologi (REALTEK) på NMBU gjør det enkelt også for maskinstudentene å samarbeide med oppdrettsnæringen. – Selv visste jeg ikke annet at dette var et nytt satsingsområde og at det var en ny industri i Fredrikstad, forteller han.
Selv fikk han raskt jobb etter studiene, og det var direkte på grunn av masteroppgaven. Nå er han overingeniør og underviser i akvakulturteknikk på NMBU. Det gir enda bedre bakgrunn hvis han vil inn i næringen senere.
Kristoffer Larsen Kvame anbefaler fremtidige studenter å ha litt teknologibakgrunn. – Da kommer du veldig lett inn i næringen, og da er det veldig lett å få en god masteroppgave. Dette er en kjempespennende næring å skrive oppgave i. Alle vil ha en student som har skrevet master i fagfeltet, så det gir veldig gode muligheter til å få jobb, sier Kvame.
Oppdaterer lærerne
Odd-Ivar Lekang er førsteamanuensis på REALTEK, veileder studenter og har skrevet læreboken «Aquaculture Engineering», som brukes over hele verden. Han forteller at studenter som skriver for bedrifter, er nyttige også for ham selv og kollegene på fakultetet:
– De gjør at vi som faglærere blir veldig oppdaterte på hva som skjer i næringen. Jeg pleier også å si til studentene som skriver for bedrifter, at dette vil gi dem noe ekstra. De må lære å forholde seg til andre enn forelesere, og de får også et nettverk i næringen, sier Lekang.
Han forteller om et eksempel: En student som skrev oppgaven sin i fjor, fikk tilbud om jobb i bedriften han hadde skrevet hos – men han ville ha annen erfaring og fikk enkelt jobb på Island i stedet.
Viktige referanser
– Når vi har hatt masterstudenter i bedrifter, så spør de etter flere studenter senere. Det er tydelig at bedriftene er fornøyde. De pleier også å dekke alle kostnadene til oppgaven og reiser for studentene. Dessuten får studentene en referanse fra næringen, sier han.
– Den er kanskje mer verdt enn en referanse fra forelesere på NMBU. Nesten alle studentene skal jo ut i næringen. De skal ikke bli forskere, sier Odd-Ivar Lekang.