FNs 17 bærekraftsmål viser at for å lykkes med bærekraftig utvikling, må vi gjøre endringer i alle deler av samfunnet, også i skolen. Hvordan kan skolen hjelpe verden i en mer bærekraftig retning?
– Å leve bærekraftig er å leve slik at vi ikke ødelegger for kommende generasjoner. Det vet vi at vi ikke gjør i dag, sier Astrid Sinnes, professor ved lærerutdanningen på NMBU.
FNs medlemsland vedtok 17 bærekraftsmål i 2015, som medlemslandene har forpliktet seg til å implementere. Bærekraftsmål 4.7 sier at medlemslandene innen 2030 skal sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetansen som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling. I 2020 kom bærekraftig utvikling inn i læreplanene for grunnskolen og videregående, som ett av tre tverrfaglige temaer i fagfornyelsen.
– Dagens elever er fremtidens politikere, forbrukere, ingeniører, forskere, ledere og velgere. De skal leve i en verden med helt annen tilgang på ressurser enn det vi har i dag. Utdanning for bærekraftig utvikling handler om hvordan vi kan utruste elevene til å møte miljøutfordringene og leve gode bærekraftige liv i fremtiden, fortsetter Sinnes.
– Å lykkes med bærekraftig utvikling handler i bunn og grunn om å lære oss å gjøre ting på nye måter. Derfor er bærekraftig utvikling først og fremst en pedagogisk utfordring. Og skolen blir dermed en viktig arena for å få til endring. Hva elevene lærer på skolen kan ha mye å si for om de vil bidra til å føre verden i en mer bærekraftig retning. Det gjør at lærerne er ekstremt viktige for at vi skal få til den omstillingen som trengs, sier Sinnes.
Må møte de unges miljøengasjement
De siste årene har vi sett et økende miljøengasjement blant de unge. Unge mennesker skolestreiker for klimaet, saksøker stater for å åpne for nye oljelisenser, starter opp innovative, bærekraftige bedrifter og endrer livsstil. Astrid Sinnes mener skolen har et ansvar for å møte ungdommen på engasjementet deres, hjelpe dem å utvikle det videre og gi dem kompetansene de trenger for å bli handlekraftige mennesker som skaper endring. For å lykkes med det, trenger elevene både kunnskap om bærekraftsutfordringene og erfaring med og kunnskap om hvordan disse utfordringene kan løses.
– Forskning viser at mye kunnskap om et tema ikke nødvendigvis fører til handlekraft. Det kan også føre til handlingslammelse og angst. Elevene må bli bevisste på løsninger og på hvordan de selv kan bli en del av løsningen. Det handler ikke bare om å kjøpe brukt og spise vegetarmat, men hvordan de kan bidra i et demokrati, hvordan de kan påvirke beslutningstakere og hvilke yrker de kan velge. Dette må de få oppleve og utforske i praksis, blant annet på skolen, sier Sinnes.
NRK Dagsrevyen viste nylig en reportasje om bærekraftig utvikling i skolen, der de fulgte et bærekraftig undervisningsopplegg på Risør videregående skole og fikk oppleve undervisning i skolehagen på NMBU. Til NRK sier Astrid Sinnes at vi ikke vil lykkes med bærekraftig utvikling ved å bare endre læreplanen. Også andre deler av skolesystemet må endres for at forpliktelsene som læreplanen gir skal bidra til å endre hele skolen i en mer bærekraftig retning.
Du kan se hele innslaget på NRK Dagsrevyen her eller lese nettsaken deres her.
Utdanner lærere som kan bidra til en bærekraftig utvikling
Lærerutdanningen på NMBU var den første lærerutdanningen i Norge som begynte å ha utdanning for bærekraftig utvikling som et overordnet fokus. Siden oppstarten i 2005 har vi hatt som målsetting at vi skal utdanne lærere som kan bidra til en bærekraftig utvikling.
På NMBUs lærerutdanninger, PPU i realfag og naturbruk og femårig lektor i realfag, er derfor utdanning for bærekraftig utvikling en naturlig del av studieløpet. Studentene får blant annet lære hvordan de kan bruke naturen direkte i undervisningen, for eksempel gjennom skolehageprosjekter og gode naturopplevelser. I undervisningen har de også diskusjoner om temaet – fra hvordan de kan jobbe tverrfaglig med bærekraft i skolen til lærerens rolle i en undervisning med fokus på bærekraft. Temaet er også gjennomgående i undervisningen fra oppstart til oppgaver og eksamen. I tillegg har lærerutdanningen et forskningsprosjekt der de samarbeider med fire videregående skoler om å innlemme bærekraft i undervisningen på en helhetlig måte.
– Vår erfaring med utdanning for bærekraftig utvikling er ganske unik, og jeg opplever at mange av våre studenter velger NMBU nettopp på grunn av den grønne profilen vår. Det forplikter, og vi jobber stadig for å bli bedre med dette. Vi må jobbe hardt for å gi studentene den kompetansen som verden trenger og som både våre studenter og andre unge folk etterspør, avslutter Astrid Sinnes.
Fakta
Lær mer om utdanning for bærekraftig utvikling
Astrid Sinnes sin bok Utdanning for bærekraftig utvikling. Hva hvorfor og hvordan? viser hvordan undervisningen kan legges opp for å fremme kompetansen elevene vil trenge for å bidra til en bærekraftig utvikling. Hun har også skrevet boken Action, takk! Hva kan skolen lære av unge menneskers handlinger for bærekraftig utvikling, der hun har intervjuet unge mennesker og viser hvordan deres ideer kan brukes i undervisningen.
På NMBU har vi også videre- og etterutdanningskurs for lærere, blant annet innen utdanning for bærekraftig utvikling. Vi jobber også med forskningsprosjektet «UBU i praksis», som har som mål at skoler og lærerutdanning sammen skal utvikle en praksis som fremmer utdanning for bærekraftig utvikling.