Astrid Nesse: På vei mot doktorgraden

Av Cathrine Glosli

Astrid Solvåg Nesse har en utdanning i miljø og naturressurser. Nå jobber hun med potensielle forurensningskilder fra biogassproduksjon. 

Kan du fortelle litt om din nåværende jobb?
I Norge er det nå en del biogassanlegg, som lager biogass fra matavfall, kloakkslam og mye annet. Det som ikke blir omdannet til gass kommer ut fra anlegget som en næringsrik masse kalt biorest. Bioresten er fin gjødsel, men kan inneholde rester av f.eks. legemidler, impregneringsmidler og andre forurensninger. Jeg jobber med noen av disse forurensningene, for å se om de blir brutt ned eller tatt opp av planter når de kommer i jorda sammen med bioresten.

Arbeidsoppgavene mine består av å planlegge og gjennomføre forsøk, både i drivhus, felt og på labben, ta prøver, gjøre analyser, og når jeg har fått alle tallene gjør jeg statistikk og prøver å finne ut hva som har skjedd. Det er også veldig mye lesing, jeg må se hva andre forskere har funnet ut og hvordan de gjorde det, slik at jeg kan lage gode forsøk selv. Underveis er det mange diskusjoner med og tips å få fra veilere, lab-teknikere og andre.
Jeg har ganske stor frihet til å styre dagene selv, og kan til en viss grad bestemme selv om jeg vil sitte på kontoret eller gjøre noe mer praktisk. Men de fleste dagene tilbringer jeg på kontoret, med lesing, skriving eller annet pc-arbeid.

Hvorfor valgte du å studere ved NMBU?
Jeg hadde fra før en interesse for miljø, og syntes jord virket spesielt interessant. Jord er viktig både for matproduksjon, hva som skjer med forurensninger, klima, og den har et veldig stort biologisk mangfold. Jeg likte også at det var så få obligatoriske fag på miljø og naturressurser sammenlignet med andre studier. Når jeg ikke var helt sikker på hva jeg ville studere var det fint å vite at fagene jeg skulle ta ikke var fastlagt flere år fram i tid, men at jeg kunne bestemme meg etter hvert som jeg fant ut hva jeg likte.

Hvilken nytte har du hatt av utdanningen du tok ved NMBU?
Jeg jobber nå på samme fakultet som jeg har hele min utdannelse fra, så det er klart at mange av fagene er direkte relevante for jobben min. I denne utdannelsen er man innom ganske mange ulike fagretninger. Det er en fordel når man skal samarbeide med folk fra andre fagområder og gjør at man kan jobbe med mye forskjellig. Det gjør og at jeg har et ganske godt grunnlag for å lære meg nye fagområder, når jeg kan litt fra før er det lettere å lære opp seg selv. I tillegg kan jeg og noen ganger få idéer fra fagretninger som ikke egentlig er så nært beslektet det jeg holder på med.

Har du noen råd til kommende studenter?
Snakk med eldre studenter om deres erfaringer, de kan ha gode tips til hvilke fag det er lurt å ta, og i hvilken rekkefølge. Og så vil jeg anbefale å ta litt ekstra kjemi, det gjorde de andre fagene lettere å forstå for meg. Hvis man kunne tenke seg å jobbe med forskning er det ikke så dumt å ta noen ekstra statistikkfag. Det kan være lurt med tanke på master også, så slipper man å bruke så mye tid på å finne ut av statistikken mens man skal skrive oppgaven. Ellers vil jeg anbefale kursene på skrivesenteret, i akademisk lesing og skriving. Man kan fort spare mye tid på oppgave-skriving ved å lære seg noen triks.

Stipendiat Solveig Nesse i aksjon på laben.
Stipendiat Solveig Nesse i aksjon på laben. Foto: Agnieszka Jasinska

Publisert - Oppdatert

Del på