30 år etter verdens verste kjernekraftulykke har forskere tilknyttet NMBUs senter for fremragende forskning på radioaktivitet gjennomført omfattende prøvetaking innenfor sikkerhetssonen rundt Tsjernobyl.
I samarbeid med National University of Life and Environmental Sciences of Ukraine (NUBiP) har NMBUs Senter for radioaktivitet, mennesker (CERAD) gjennomført en meget vellykket ekspedisjon med prøvetaking innenfor den såkalte sikkerhetssonen, en sone på 30 kilometer i radius, rundt Tsjernobyl.
Tok prøver fra de mest forurensede «innsjøene»
I perioden 18. – 24. mai tok forskerne prøver av vann, fisk, muslinger og sedimenter fra de to mest forurensede «innsjøene» i sonen:
Cooling pond, som var reservoir for kjølevann, og Lake Globoka, en innsjø uten utløp. Vannet ble fraksjonert i felt ved hjelp av ultrafiltrering for å få informasjon om kolloid transport.
Svært radioaktiv fisk fremdeles
Gjedde, abbor og mort ble dissekert og analyser skal gi informasjon om radionukliders fordeling på en rekke ulike organer i fisk.
- Fisken er fremdeles svært radioaktiv, og et grunnleggende spørsmål er om fisk etter mange generasjoner kan tilpasse seg et høyt strålingsmiljø, forteller CERAD-leder Brit Salbu.
«Hete» partikler ble funnet i sedimenter, og disseksjon av filtrerende organismer skal vise om slike høyaktive partikler kan tas opp.
Noen arter er mer følsomme for stråling
Prøver av planter, spesielt furu og bjørk, jord og jordlevende organismer (meitemark) ble innsamlet i den forurensede Red forest, skogområdet nær reaktoren.
Etter Tsjernobyl-ulykken var området preget av døde trær, og det ble gjennomført omfattende tiltak hvor trær og annet avfall ble gravd ned og tildekket med ren jord. Opptaket i trær viser at radioaktive stoffer som strontium (Sr-90) er meget mobilt og tas opp i overliggende vegetasjon, særlig trær med tilstrekkelig rotdybde.
Blad på bjørk og nåler fra furu inneholder opp mot 1 mill Bq/kg tørrvekt. Et grunnleggende spørsmål er hvorfor noen arter, særlig furu, er mer følsomme for stråling enn andre.
Lav på trær ble også innsamlet, og så langt finnes det ingen kunnskap om opptak av radioaktivitet i slike lavarter. Meitemark ble også innsamlet på ulike områder.
Menneskers fotavtrykk utgjør større press enn stråling
I tillegg ble grunnvann fraksjonert for å få informasjon om kolloid transport, spesielt av plutonium, slik vi har sett i andre meget forurensede områder.
- I dag er sikkerhetssonen rundt Tsjernobyl, inkludert Red forest, et frodig grøntområde hvor biodiversiteten er langt større enn på 30 år - med rødrever på nært hold. Dette skyldes at 340 000 mennesker er evakuert, og at menneskers fotavtrykk utgjør et større press på naturen enn stråling, forteller Salbu.
Ekspedisjonen var ledet av professor og CERAD-leder Brit Salbu og Professor Valeryi Kasparov fra Ukraina og besto av 15 deltagere.
Salbu besøkte området for første gang i 1990, den gang det var en del av Sovjetunionen.
Fra Norge deltok Lindis Skipperud, Ole Christian Lind, Hans-Christian Teien, Marit Nanndrup Pettersen, Emmanuel Lapied fra IMV, Line Nybakken fra INA og Nina Bratteteig fra Strålevernet, alle deltagere i Senter for radioaktivitet, mennesker og miljø (CERAD).
Fakta
CERAD, som ble utpekt som et Senter for fremragende forskning (SFF) i 2013, forsker på radioaktiv miljøforurensning og effekter av lave stråledoser på miljø og helse, både alene og i kombinasjon med andre miljøgifter og UV-stråling. Arbeidet er delt inn i fem tema: Kilder til forurensning og utslippsscenarier, overføring i miljøet, biologiske responser, risikovurderinger og ultrafiolett stråling (UV).
Senteret er et fellesprosjekt mellom Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Statens Strålevern (NRPA), Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA), Folkehelseinstituttet (NIPH) og Meteorologisk Institutt (MET).