+Forskning

- Tsjernobylulykken var en kunnskapskrise

- Det viktigste vi har lært av Tsjernobyl er at kompetansen må være på plass når vi trenger den, sa NMBUs Brit Salbu under et seminar om hvordan NMBU-forskning bidro til å løse problemene Tsjernobyl-ulykken skapte i Norge.

- Tsjernobylulykken var en kunnskapskrise

Etter Tsjernobyl-ulykken, en ulykke som fortsatt regnes som verdens verste kjernekraftulykke, ble Norge tatt på senga.

Mangelfull beredskap og kompetanse

Helsedirektoratets beredskapsorganisasjon var ikke-fungerende. Mot faglige råd hadde Statens råd i strålehygieniske spørsmål (SRSS) blitt nedlagt av Helsedirektoratet da det ble klart at det var slutt prøvesprengningen og Norge ikke skulle ha kjernekraft.

Satsningen på faglig kompetanse innen strålevern, atomberedskap og radioøkologi ble også nedprioritert på 70-tallet og frem mot Tsjernobyl-ulykken 26. april 1986.

- I Norge hadde vi god kompetanse på dette i 60-årene. Så opplevde vi en rask kompetansenedgang frem mot Tsjernobyl, for så å se en rask oppbygging etter Tsjernobyl – blant annet pga. nye satsinger i Forskningsrådet. Deretter ble fagområdet nedprioriter igjen før man på nytt fikk fornyet fokus på det etter tsunamikatastrofen som rammet atomkraftverket i Fukushima i 2011, fortalte Brit Salbu under et vitenskapshistorisk seminar på Vitenparken, Campus Ås, tirsdag.

Fyrtårn for radioaktiv forskning

Professor Salbu er en av verdens fremste eksperter innen fagområdet, leder faggruppen innen miljøkjemi og Isotoplaboratoriet ved NMBU, og er også leder for Senter for radioaktivitet, mennesker og miljø (CERAD).

CERAD, som ble utpekt som et senter for fremragende forskning i 2013, forsker på radioaktiv miljøforurensning og effekter av lave stråledoser på miljø og helse, både alene og i kombinasjon med andre miljøgifter og UV-stråling. Arbeidet er delt inn i fem tema: Kilder til forurensning og utslippsscenarier, overføring i miljøet, biologiske responser, risikovurderinger og ultrafiolett stråling (UV).

Senteret  er et fellesprosjekt mellom Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Statens Strålevern (NRPA), Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA), Folkehelseinstituttet (NIPH) og Meteorologisk Institutt (MET).

CERADs ledelse samlet for senterets lanseringsseminar. Fra venstre: Per Strand (avdelingsdirektør i Statens Strålevern), Deborah H Oughton (professor ved UMB), Lindis Skipperud (professor ved UMB) og Brit Salbu (professor ved UMB).
CERADs ledelse samlet for senterets lanseringsseminar. Fra venstre: Per Strand (avdelingsdirektør i Statens Strålevern), Deborah H Oughton (professor ved NMBU), Lindis Skipperud (professor ved NMBU) og Brit Salbu (professor ved NMBU).
Foto
Gisle Bjørneby

- Vi forsker på et fagområde som typisk bygges opp når man har atomulykker og bygges ned når man ikke har det, har Salbu sagt.

CERAD har rundt 80 deltidsstillinger, hvorav 50 forskere, og bidrar sterkt innenfor en rekke internasjonale forskningsprogrammer innen sine kjerneområder.

Undervurderer omfanget av forurensning fra atomutslipp

- Vi har samlet en unik serie prøver fra forskjellige atomulykkeområder rundt i verden, og det vi ser er at utslippene overalt er partikkelutslipp. Partikkelnedfall fører til «nedfalls-hotspots», som igjen ofte fører til at man undervurderer omfanget av forurensningen, fortalte Salbu.

Omfanget undervurderes ofte fordi partikkelnedfallet er flekkvis fordelt (hot spots) slik at prøvene ikke er representative, og partikler kan være vanskelig å løse opp slik at måleresultatene bare omfatter deler av nedfallet.

Under Tsjernobyl-ulykken i 1986 var Brit Salbu en av de første utenlandske forskerne som kom til katastrofesonen og deltok aktivt i debatten. Hun fant radioaktive partikler i fjellområder i Norge, og hevdet at de kom fra ulykken i Tsjernobyl.

Det var flere krefter som jobbet mot henne den gangen. Mange mente det ikke var mulig at radioaktive partikler hadde spredd seg så langt.

Men Brit Salbu stod på sitt, og det skulle vise seg at hun fikk rett.

- Bra det ikke ble gitt flere "gale råd"

- Med Tsjernobyl-ulykken fikk vi utslipp av veldig inerte partikler fra eksplosjonen vestover mot Skandinavia og utslipp av lett oppløselige oksiderte partikler fra utslipp fra brannen nord, øst  og sydover mot Europa. Det var samme kilde, men forskjellige utslippsforhold medførte at vi fikk helt forskjellig typer nedfall; inerte partikler med lang vitringstid og sakte overføring av stoffer til næringskjeden, og lettløselige partikler med kort vitringstid og rask overføring til jord, planter og dyr. Partiklene i Norge ble transportert nesten 2000 km fra reaktoren, sa Salbu under tirsdagens seminar.

Hun påpekte at vi trenger kunnskap om alle faktorene på veien fra utslippskilde til konsekvens og at det fortsatt er fortsatt er mange kunnskapshull rundt dette.

- Mange mener at Tsjernobyl-ulykken var en informasjonskrise. Tsjernobyl-ulykken var i virkeligheten en kunnskapskrise, det var bra det ikke ble gitt flere «gale råd». Vi må derfor sikre at vi har best mulig kunnskap, kompetanse og beredskap i fremtiden slik at vi aldri havner i samme situasjon som etter Tsjernobyl, avsluttet Salbu.

Professor Brit Salbu under tirsdagens vitenskapshistoriske seminar på Vitenparken om forskningen som bidro til å løse problemene Tsjernobyl-ulykken skapte for Norge.
Professor Brit Salbu under tirsdagens vitenskapshistoriske seminar på Vitenparken om forskningen som bidro til å løse problemene Tsjernobyl-ulykken skapte for Norge.
Foto
Håkon Sparre, NMBU
Published 27. April 2016 - 15:28 - Updated 2. desember 2016 - 11:28