Oppdaterte bestandsestimater for ulv, bjørn og jerv i Norge og Sverige

Av Cathrine Glosli

Ulver i vinterskog.
Ulver i vinterskog. Foto: Kjetil Kolbjornsrud/Shutterstock

Ved hjelp av DNA og verdens største database for rovdyrovervåking, beregner NMBUs forskere artsfordeling og estimerer bestandstall.

NMBU-forskere kartlegger bestandene av store rovdyr over hele Norge og Sverige.

– I 2022 anslår vi at størrelsen på hele den skandinaviske ulvebestanden er mellom 472 og 509 ulver, sier professor Richard Bischof.

– Av disse anslår vi at mellom 83 og 101 holder til i Norge, og mellom 381 og 417 i Sverige.

Dette representerer en marginal økning sammenlignet med forrige vinter (2020/2021) hvor bestanden ble anslått til mellom 433 og 461 individer. Denne økningen skyldes endringer i den svenske bestanden, og ikke den norske.

Forskerne jobber for tiden med de nyeste kartene og estimatene for jerv og bjørn. Disse resultatene vil følge senere i desember og januar. 

Spionerer ved hjelp av DNA

Hvordan kartlegger du dyr som ikke vil bli funnet?

– Ville dyr, spesielt rovdyr, gjør alt de kan for å unngå mennesker, kommenterer Bischof.

– De er ikke lette å se, og enda vanskeligere å forske på. Vi må være litt utspekulerte.

Forskere og forvaltningsmyndigheter bruker DNA etterlatt av dyrene for å spore individer og overvåke hele bestander. DNA fra biologiske prøver (avføring, hår, urin, vev) kan analyseres av genetikere og identifisere individer, art og kjønn.

Verdens største rovdyrdatabase

NMBU-forsker Cyril Milleret og hovedforfatter på ulverapporten kommenterer:

– I Skandinavia har vi tilgang til verdens største rovdyrovervåkingsdatabase samlet av feltpersonell og publikum i Norge og Sverige: Rovbase.

– Her på NMBU har vi utviklet avanserte analytiske metoder som kan gjøre disse enorme mengdene av data om til kart over bestandstettheter og estimater for bestandsstørrelser.

Ulvebestand Skandinavia vinteren 2022/2023.
Ulvebestand Skandinavia vinteren 2022/2023. Foto: RovQuant

Antall og sted

Rovdyr genererer følelser. De er kontroversielle. Enten som symboler på den ville naturen, økologisk viktig art, eller som trussel mot husdyr, kjæledyr og mennesker. De færreste av oss er helt nøytrale når det kommer til topp-predatorer. Når det kommer til disse artene, blir både beslutningstakere og naturforvaltere fulgt med argusøyne.

– Forvaltningen bør være basert på kunnskap, og blant de viktigste spørsmålene som må besvares er "hvor mange" og "hvor", sier Bischof.

– Et bestandstall er bare halve historien.

– Dette er grunnen til at vi jobber med metoder som kan kartlegge tettheten av store rovdyr, ikke bare et enkelt tall som populasjonsstørrelse, fortsetter han.

– På den måten kan vi fortelle forvaltningen, ikke bare hvor mange dyr det er, men også hvor de er.

Nasjonalt og internasjonalt samarbeid

Det NMBU-ledete prosjektet RovQuant gir kvantitativ informasjon og verktøy for forbedret forvaltning av store rovdyr i Skandinavia.

Teamet samarbeider med viltforvaltere og -forskere i Norge, Sverige, USA, Tyskland og Italia. Rovdata ved Norsk institutt for naturforskning, og viltforvaltningsorganer i Norge og Sverige er sentrale samarbeidspartnere. Arbeidet er finansiert av Miljødirektoratet, Naturvårdsverket og Norges forskningsråd.

Mer informasjon?

Resultatene er publisert i: “Estimates of wolf density, abundance, and population dynamics in Scandinavia, 2013-2022”. Rapporten kan lastes ned via ResearchGate her (ekstern link).   

Alle rapporter, kart og programvare generert av NMBU-teamet er fritt tilgjengelig på følgende nettsteder: 

Fakta

Resultatene er publisert i: “Estimates of wolf density, abundance, and population dynamics in Scandinavia, 2013-2022”. Rapporten kan lastes ned via ResearchGate her (ekstern link).   

Alle rapporter, kart og programvare generert av NMBU-teamet er fritt tilgjengelig på følgende nettsteder: 

Publisert - Oppdatert

Del på