Digital historiefortelling er en mulighet for alle til å dele sin historie eller budskap. Det er et stadig viktigere formidlings- og markedsføringsverktøy som studentene på naturbasert reiseliv har fått prøve seg på.
Historier bringer oss sammen, får oss til å forstå, føle , samt hjelper oss til å kommunisere. Lenge før skrivekunsten gikk informasjon fra generasjon til generasjon gjennom muntlig tradisjon med historiefortelling. I det 21. århundre har historiefortellingen utviklet en ny vri: den digitale versjonen.
Digital historiefortelling er en kortform av digital medieproduksjon og lar hverdagslige mennesker dele sin historie. Den er kort i varighet, og fortelles ved hjelp av digitale verktøy fortalt med ens egen fortellerstemme, støttet av foto, video og musikk.
– Dette er andre gangen studentene og jeg utforsker digital historiefortelling som læringsmetode, sier Stian Stensland, emneansvarlig i REIS202 og førsteamanuensis ved NMBU.
Studentenes videoer finner du nederst i saken.
Viktig for formidling og markedsføring
REIS202 er introduksjonskurset for studentene på masterprogrammet i naturbasert reiseliv. Emnet gir kunnskap om naturbasert reiseliv og dets særtrekk, der det ligger i skjæringsfeltet mellom naturforvaltning, friluftsliv og næringsutvikling.
– Sosiale media spiller en stor rolle for formidling og markedsføring av det naturbaserte reiselivet, kommenterer Stensland.
– Å lage en tematisert video på 3-5 minutter er en fin måte å engasjere studentene, og en annen læringsform enn den tradisjonelle skriftlige semesteroppgaven. Det er en studentaktiv læringsform og bygger på pedagogiske læringsprinsipper om dybdelæring i motsetning til mer passive læringsformer som tradisjonelle forelesninger.
I år fikk studentene oppgitt overordnet tema «Naturbasert reiseliv i ei ny framtid» og sirklet seg inn nærmere på egen vinkling. Studentene har arbeidet med videoene sine over flere uker i egne fortellersirkler hvor de også har fått tilbakemeldinger fra sine medstudenter. NMBUs læringssenter fulgte opp metode og det tekniske- og komposisjonsmessige. Premiere på videoene ble lagt til Ås kino. Tre av videoene ble også vist på NMBU-seminaret «Naturbasert reiseliv i ei ny framtid».
– Jeg vil si at videoene har blitt gode og med sterkere faglig forankring enn i fjor. Vi har fått «innovative undervisingsmidler» fra NMBU over to år for å videreutvikle dette framover.
Hode og hjerte
NMBU Læringssenteret har nettopp avsluttet prosjektet «Med hode og hjerte inn i fremtiden: læringspotensialet av digital historiefortelling på tvers av fagene». Et viktig element var å finne en god balanse mellom hode og hjerte i læringen. Forskningen viser at personlig forbindelse eller emosjon kan være en sterk motivator for læring og forståelse.
– Resultatene fra prosjektet styrker vår tro på læringspotensialet av digital historiefortelling og dens plass som fullverdig oppgave i en akademisk setting, sier seniorrådgiver ved Læringssenteret, Mike Moulton.
– Samtidig ser vi at tilnærmingen til digital historiefortelling og personlig forbindelse (subjektivitet) varierer fra fag til fag. Det var ikke overraskende at studenter innenfor samfunnsfag lettere ser relevansen av personlig forbindelse i læringsprosessen enn studenter i naturfag. Faglig tradisjon er en viktig faktor å ta stilling til når digital historiefortelling skal tas i bruk.
– Hvordan vi kan best vurdere digitale historier er fortsatt en utfordring. Vi har brukt både karakterer og bestått/ikke bestått som utgangspunkt for vurderinger. Faglig empiri, analyse og refleksjon vektlegges ca. 60% og teknisk utførelse – oppbygging av historien, bruk av bilder, lyd og tekst- vektlegges ca. 40%.
– Men vi har bare vurdert den endelige historien og ikke prosessen som utnytter fortellersirkler, et strukturert opplegg for hverandre vurderinger i grupper der faglige perspektiver og forståelse utvikles. Fremover vil vi utforske fortellersirkler som læringsmetode og hvordan prosessen av å utvikle en digital fortelling bidrar til læring.
Studentene har blant annet tatt for seg følgende tema:
- Villaksen tilbakegang
- Framtidens fjellnatur
- Villrein
- Friluftslivsparadokset
- Bærekraftig transport
- Norgesferien
- Klimaendringer og årstidene
Suksesskriterier for å få frem budskapet
Rannveig Winsnes Nordhagen valgte tema bærekraftige reiser og transport:
– Det er et interessant tema og nylig hadde jeg vært på seiltur med nordlandsbåt, som gjorde at jeg hadde et passende bildemateriale. Jeg synes det var gøy å jobbe med digital historiefortelling. Jeg lærte mye om formidling gjennom bruk av ord, musikk, bilder og lydeffekter, i tillegg til det tekniske om klipping og filmredigering. Jeg lærte også at det er viktig å bruke både den praktiske, akademiske og reflekterende stemmen for å få frem budskapet i en digital historiefortelling. Det var fint å rette seg mot folk flest og prøve seg på noe nytt.
Vegard Heggems tema var villaksens nylige oppføring på rødlista:
– Thomas Hylland Eriksen har sagt at “Vår tids knappeste ressurs er andre menneskers oppmerksomhet”. Enten man skal nå fram til politikere eller velgere med en hjertesak, eller man skal overbevise folk om at man har et fortreffelig produkt, er det eneste sikre at konkurransen om oppmerksomheten vil være enorm.
– I arbeidet med digital historiefortelling har vi lært at kreativ visualisering, personlig formidling og faglig etterrettelighet kan være viktige elementer for å vinne fram med et budskap. Som om ikke dette er vanskelig nok, kommer også kravet om at fortellingen må holdes kort og kompakt.
– Jeg opplever det som krevende å nå fram med budskapet om villaksens sterke tilbakegang. Det har vært varslet om dette over så mange år at det er en fare for at både media og politikere går lei. Men ordet «rødlista» er kanskje tydelig nok skrift på veggen til at noen vil våkne. Jeg kommer også med et hjertesukk over at de store aktørene i norsk reiseliv er lite synlige i politiske prosesser som rammer unike naturverdier. Det er illustrerende at det nye, store dokumentet «Nasjonal reiselivsstrategi 2030» understreker at unik natur er vårt viktigste konkurransefortrinn i internasjonalt reiseliv, for deretter å unnlate fullstendig å problematisere den betydelige tilbakegangen i naturmangfold som Norge opplever.