Ett tverrfaglig forskningsprosjekt på sjøørretbekker har blitt tildelt midler av rektor. Målet er å finne gode miljøtiltak i sjøørretbekker, som samtidig hensyntar sosial og økonomisk bærekraft.
Vassdrag er en viktig naturtype, og i Norge er de mindre lavlandsvassdragene i urbane strøk og i jordbruksområder kraftig påvirket av menneskelige aktiviteter.
Bestandene av sjøørret har for Norge som helhet en dårlig tilstand. Tilbakegangen har skjedd gjennom flere tiår, og skyldes blant annet påvirkning fra oppdrettsnæring, vannkraftutbygginger, landbruk, og nedbygging av arealer og urbanisering.
– For å finne gode løsninger for bedre forvaltning av sjøørretbekker må vi involvere flere fagfelt. Her har vi ikke kommet langt nok i Norge, sier førsteamanuensis Stian Stensland.
Tverrfaglig tilnærming
Stensland er prosjektleder for prosjektet «Sjøørretbekker – naturrestaurering og bærekraftig forvaltning i et sosioøkologisk system med store jordbruks-, miljø- og samfunnsinteresser».
Prosjektet knytter sammen fiskeforvaltning, restaureringsøkologi, jord- og vannfag, med eiendom, juss, by- og regionalplanlegging, og naturbasert reiseliv for en tverrfaglig og helhetlig, økosystembasert forskningstilnærming til sjøørretbekkene.
– Vi har satt sammen et NMBU-lag av naturvitere og samfunnsvitere fra ulike fagmiljøer for å se på tema som fiskevandringer, effekter av restaureringstiltak, jordtap fra åker, grunneieres holdning til restaureringstiltak og kantskog, arealplanlegging og grunneierorganisering.
I tillegg til interne krefter har prosjektet også eksterne deltakere fra Stiklestad skole, Verdal jeger- og fiskerforening, Verdalselva fellesforvaltning, grunneiere, Verdal kommune og Inn-Trøndelag vannområde. Forskerne skal også undersøke bekketiltak gjennomført av NVE, Trøndelag Fylkeskommune og Bane NOR.
Kresen fisk
I vassdragene er forekomst av fisk, og spesielt sjøørret, ett sunnhetstegn. Sjørreten stiller nemlig relativt strenge krav til ferskvannsmiljøet rundt seg.
– Dersom denne arten trives har man ofte et velfungerende økosystem med koblinger mellom vann og land og de organismene som lever der, kommenterer Stensland.
Produksjon av ungfisk som i stor grad foregår i mindre bekker i urbane-/jordbruksområder, er i mange områder redusert med 80-90% de siste 70 årene.
– Dagens «jordbruksbekk» er gjerne kanalisert og lagt i rør, sier han.
Kantskogen er fjernet eller redusert, og kulverter hindrer fiskevandring. Jordbruket er et åpent system der husdyr og planteproduksjon alltid medfører en risiko for avrenning av partikler og næringsstoffer til vassdrag og kystnære farvann.
Løft til forringede økosystemer
– Målet er å gi et løft til arbeidet med å restaurere forringede og ødelagte økosystemer som tiltak for å bekjempe klimakrisen og styrke matvaresikkerhet, vannforsyning og biodiversitet, sier Stensland.
Ett annet mål er at Verdalsbekk-prosjektet skal gi et grunnlag for en større forskningssøknad, med inkludering av flere systemer som eksempelvis Oslofjordregionen, med både urbane bekker, og en fjord med stort fisketrykk og under økologisk endring/kollaps.
Pågående tidsserie
Stensland og professorkollega Thrond Haugen har siden 2015 forsket på sjøørretbekker i Verdal kommune og er i ferd med å bygge opp langtids dataserier. Sammen med NMBUs masterstudenter har de undersøkt blant annet fiskeproduksjon, effekter av tiltak, bunndyr, ungfiskvandring og kantsoneforvaltning.
– Over årene har vi bygget opp nært samarbeid med lokale aktører slik som kommune, skole, grunneiere, elveeierlag, og jeger- og fiskerforening, sier Stensland.
Bruk av sidebekker
I prosjektet skal forskerne blant annet undersøke hvordan fisken bruker sidebekkene til Verdalsvassdraget, og de konsekvenser dette får for en helhetlig forvaltning av sjøørretstammen.
De skal også vurdere tidligere habitat- og restaureringstiltak gjort av andre aktører.
Internasjonalt foregår det store restaureringstiltak av bekker og vassdrag i flere land, mens vi i Norge er i startgropa for denne typen aktiviteter.
Effekter av klima og jordbruk
Ett annet tema som forskerne skal se nærmere på er hvordan klima og jordbruk påvirker bekkene.
– Avrenning fra jordbruket kan medføre overgjødsling og nedslamming i bekkene, og medføre fiskedød og ugunstige leveforhold for bunndyr og fisk.
Kantvegetasjon, grasbelter, fangdammer og unngått høstpløying motvirker avrenning. På tross av slike tiltak vil klimaendringer med milde vintre og utsatt åkerjord, kunne føre til nok jordbruksavrenning til å utgjøre en trussel for livet i bekken.
Få de lokale med på laget
For at de myndighetssatte målene i vannforvaltningen om god økologisk tilstand skal nås trengs det at lokale aktører, lokalbefolkningen og spesielt grunneiere langsmed bekkene deltar i en økosystembasert forvaltning i større grad enn før.
– For å utløse handling og gi bærekraftig forvaltning trengs det engasjement, involvering av og samhandling og -styring mellom offentlig, privat og frivillig sektor, sier Stensland.
I den sammenheng skal forskerne blant annet undersøke grunneiernes kunnskaper og holdninger, organisering, forvaltningsansvar, praksis og rollefordeling for tiltak.