Nytt, stort internasjonalt forskningsprosjekt om radon og naturlige radioaktive stoffer

Radon og andre naturlig forekommende radioaktive stoffer (NORM) er en stadig kilde til bekymring i samfunnet, særlig med hensyn på risiko for kreft.

Ett nytt, stort EU-prosjekt tar sikte på å øke vår kunnskap om disse stoffene. Prosjektet er en stor satsning med 56 partnere fra 22 europeiske land, hvor NMBU via sitt senter for fremragende forskning, CERAD skal bidra aktivt. Andre CERAD-partnere inkluderer NIVA, Strålevernet (DSA) og Folkehelseinstituttet (FHI). 

Særlig viktig for Norge

EUs program for strålevern har besluttet å støtte kun ett prosjekt i perioden 2020 – 2025. «RadoNorm»-prosjektet skal gi ny kunnskap om radon og materiale med forhøyet innhold av naturlig forekommende radioaktive stoffer.

– Dette blir et viktig prosjekt for Norge som har mange områder med uranholdige bergarter og dermed risiko for innsig av radon i bygninger, sier professor Deborah Oughton, ny leder av CERAD.

Vet lite om samspillet

Det er velkjent at radon øker risikoen for lungekreft, men det er mulig at også andre kreftformer kan knyttes til radoneksponering. NORM kan også bidra til forhøyede stråledoser. Dette gjelder særlig NORM fra gruveområder, avfall fra ikke-nukleær industri som olje- og gassindustrien, samt fra områder i Norge med uran- og thorium-holdige bergarter.  

– Selv om vi vet at interaksjoner mellom radon og røking øker lungekreftrisiko, forstår vi lite om samspillet mellom radon, NORM og andre stressfaktorer, sier Oughton.

Dette gjelder både for mennesker og andre organismer.  Hun forteller videre at det også er et behov for bedre og mer rettet kommunikasjon om disse risikoene til de aktørene som potensielt kan påvirkes av dem.   

Skal utdanne nye forskere

–  Radon- og NORM-forskning har pågått innen CERAD SFF i flere år, og en stor europeisk satsning på feltet bør bidra til ny, grunnleggende kunnskap om både kilder, transport og spredning, samt effekter på mennesker og andre levende organismer, sier professor Brit Salbu, tidligere leder av CERAD.  

Prosjektet vil også bidra til å utdanne nye forskere innen radioøkologi og strålevern, noe som er viktig for å sikre kompetansen på lengre sikt.

EUs forskningsprogram for strålevern ligger under EURATOM, der Norge ikke er medlem.  Den norske deltagelsen blir derfor finansiert nasjonalt gjennom Forskningsrådet.