Aktørene samles for å bekjempe råtesopp med presisjonsskogbruk

Råtesoppen Rotkjuke (Heterobasidion parviporum) er en av granas aller verste fiender, og er et betydelig økonomisk problem for næringen. I et stort, fireårig prosjekt (Precision) skal forskere og skognæringen sammen utvikle metoder som kan begrense spredningen av soppen.

– Precision er et veldig spennende prosjekt, siden det kombinerer nye metoder og teknologi. Prosjektet er derfor i forskningsfronten, samtidig som at det tar sikte på å løse et konkret og faktisk problem for skognæringen, sier prosjektleder og forskningssjef Rasmus Astrup i NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi.

Rotkjuke – en skjult fiende

Skog utgjør omtrent 38 prosent av landarealet i Norge og er en viktig og fornybar ressurs. I 2018 ble det høstet 10,7 millioner kubikkmeter tømmer mens den årlige tilveksten er på hele 25 millioner kubikkmeter tømmervirke. Råte er et betydelig problem i norske skoger. Gran, som er vårt viktigste treslag, er svært utsatt. Råte medfører årlige tap på over 100 millioner kroner, og utbredelsen av råte er økende.

Det er vanskelig å se symptomer på at trær er angrepet av råtesoppen, og av den grunn er det utfordrende å påvise råte blant stående grantrær.

Rotråte
Rotråte
Foto
Kennerth Kullman/Shutterstock

Sensorer på fly er ett av verktøyene som kan brukes for å samle data om trærnes helsetilstand og dernest for å påvise råte. Sensorene samler data fra forskjellige bølgelengder, såkalte hyperspektrale data. Dataene kan samles fra fly, satellitter, droner eller i felten.

Hogstmaskiner kan også registrere om treet er råttent, og hvor høyt opp i treet råten går. Denne informasjonen kan så kombineres med hyperspektrale data fra stellitt, fly og droner før hogsten skjer.

Slik kan en forutsi hvor de råteskadede trærne befinner seg i skogen.

Stort samarbeid

Mandag og tirsdag denne uken samles forskere og skogsentreprenørene i prosjektet for å diskutere erfaringer og avgjøre endelig metodikk for logging av råtedata fra hogstmaskiner.

– Vi er kjempeheldige som har slikt et fenomenalt lag av næringsaktører med oss i prosjektet, sier professor Terje Gobakken fra NMBU.

– Uten dem hadde dette vært en umulighet å gjennomføre. Nå begynner dataene å komme inn fra hogstene, så vi klør i fingrene etter å sette i gang med analysene.

Les mer om prosjektet her. 

 

Published 12. november 2019 - 14:26 - Updated 12. november 2019 - 14:34