Rotkjuke koster samfunnet mange millioner hvert år. Et stort, internasjonalt forskningsprosjekt samler aktører og forskningsmiljøer til felles kamp mot råten. Nå møtes de for å diskutere strategier og metodikk.
Råtesoppen Rotkjuke (Heterobasidion parviporum) er en av granas aller verste fiender, og er et betydelig økonomisk problem for næringen. I et stort, fireårig prosjekt (Precision) skal forskere og skognæringen sammen utvikle metoder som kan begrense spredningen av soppen.
– Precision er et veldig spennende prosjekt, siden det kombinerer nye metoder og teknologi. Prosjektet er derfor i forskningsfronten, samtidig som at det tar sikte på å løse et konkret og faktisk problem for skognæringen, sier prosjektleder og forskningssjef Rasmus Astrup i NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi.
Rotkjuke – en skjult fiende
Skog utgjør omtrent 38 prosent av landarealet i Norge og er en viktig og fornybar ressurs. I 2018 ble det høstet 10,7 millioner kubikkmeter tømmer mens den årlige tilveksten er på hele 25 millioner kubikkmeter tømmervirke. Råte er et betydelig problem i norske skoger. Gran, som er vårt viktigste treslag, er svært utsatt. Råte medfører årlige tap på over 100 millioner kroner, og utbredelsen av råte er økende.
Det er vanskelig å se symptomer på at trær er angrepet av råtesoppen, og av den grunn er det utfordrende å påvise råte blant stående grantrær.
Sensorer på fly er ett av verktøyene som kan brukes for å samle data om trærnes helsetilstand og dernest for å påvise råte. Sensorene samler data fra forskjellige bølgelengder, såkalte hyperspektrale data. Dataene kan samles fra fly, satellitter, droner eller i felten.
Hogstmaskiner kan også registrere om treet er råttent, og hvor høyt opp i treet råten går. Denne informasjonen kan så kombineres med hyperspektrale data fra stellitt, fly og droner før hogsten skjer.
Slik kan en forutsi hvor de råteskadede trærne befinner seg i skogen.
Stort samarbeid
Mandag og tirsdag denne uken samles forskere og skogsentreprenørene i prosjektet for å diskutere erfaringer og avgjøre endelig metodikk for logging av råtedata fra hogstmaskiner.
– Vi er kjempeheldige som har slikt et fenomenalt lag av næringsaktører med oss i prosjektet, sier professor Terje Gobakken fra NMBU.
– Uten dem hadde dette vært en umulighet å gjennomføre. Nå begynner dataene å komme inn fra hogstene, så vi klør i fingrene etter å sette i gang med analysene.
Les mer om prosjektet her.
Fakta
Rotkjuke
Råtesoppen granrotkjuke (Heterobasidion parviporum) er den vanligste råten som infiserer gran. Som navnet sier angriper soppen røttene, men den sprer seg også oppover i stammen, hvor den kan nå en høyde på 12 meter. Grantrær kan være sterkt angrepet av råtesopp og dermed ha ødelagt tømmerkvalitet selv om det knapt nok synes på utsiden av treet.
Råtesoppens sporer såres av vind, vann eller fugler. Sporene vokser oftest på snittflater etter felte trær, men også i sår i stamme og røtter på stående trær. Når soppen er etablert spres den via trærnes røtter.
Precision - om prosjektet
Målet for prosjektet, som er gitt navnet Precision, er å utvikle et rammeverk for presisjonsskogbruk slik at en kan redusere råte i norsk skog og dermed forbedre ressursutnyttelsen, minimere tap og øke den økonomiske bærekraften til den norske skogsektoren. Prosjektet er støttet av Norges Forskningsråd og Skogtiltaksfondet, og varer fra 2018 og ut 2021.
Precision er sammensatt av aktører innen forskning og næring: Allskog skogeiere, At skog, Glommen Mjøsen skog, Gundersen & Løken AS, NMBU, NIBIO, Norskog, Norges Skogeierforbund, Terratec, Skogkurs og Viken Skog. I tillegg kommer flere internasjonale forskningspartnere.