Professor emeritus i skogskjøtsel, Oddvar Haveraaen, døde den 21. august, 2019. Vi minnes en svært engasjert og kunnskapsrik kollega som satte sitt preg på fagmiljøet i over seksti år.
Professor emeritus Oddvar Haveraaen døde 21. august 2019, 88 år gammel. Han var født og oppvokst i Skoger, en mils vei sør for Drammen. Etter artium på reallinjen ble han tatt opp på Statens Skogskole Kongsberg, og han ble skogtekniker derfra i 1954.
Ungt talent
På skogskolen var han en ener i klassen i både sommeridrett og vinteridrett, og han må ha gjort det svært godt faglig også. For i 1955 ble han student på skogbrukslinjen ved Norges landbrukshøgskole på Ås, det var høykonjunktur i skogbruket og mange søkere til hver studieplass. Haveraaen spesialiserte seg i skogskjøtsel – hvordan man kan behandle skog og trær slik at de utvikler seg slik man ønsker – og han ble skogbrukskandidat fra Ås i 1958.
Institutt for skogskjøtsel ved Landbrukshøgskolen sikret seg straks den lovende unge Haveraaen som assistent, senere som stipendiat og førsteamanuensis. Han ble dr.scient. her i 1969 og overtok som professor i skogskjøtsel i 1983.
Bygde opp Øst-Afrikas undervisning
Fagfeltet tok ham på kryss og tvers av inn- og utland. I 1970 var han en del av en skogfaglig delegasjon til Uganda for å hjelpe til med å starte skogbruksundervisning for Øst-Afrika. Det var en stor utfordring for en nordmann å bygge opp undervisning i skogskjøtsel i en region der forholdene var så annerledes. Det første han gjorde var å lære seg navn og kjennetegn på de mange treslagene så han ville virke troverdig for studentene.
Publiserte til det siste
I 1997 gikk han av med pensjon, men fikk beholde en kontorplass som emeritus. Fri fra andre oppgaver kunne han nå konsentrere seg om forskningen. Om helsa ble skrøpelig de aller siste årene, var viljen til å stå på sterk. Hans nyeste vitenskapelige artikkel, om askegjødsling i skog, ble publisert internasjonalt i juli 2019.
Haveraaen arbeidet med temaer som avstandsregulering i ung skog, skogproduksjon på torvmark, gjødsling av skog, skog og vannhusholdning, utvikling i gammel granskog og behandling av fjellskog.
Omtenksom og samvittighetsfull
Mange i skogbruket husker Haveraaen som entusiastisk lærer. Omtenksom og samvittighetsfull som han var, fikk han også rikelig med tillitsverv og administrative oppgaver ved Landbrukshøgskolen (som nå er blitt NMBU). Reiser i inn- og utland til tross, han ville nødig unnvære den norske vinteren. Nå er skiturene forbi og siste forskningsarbeid utgitt, men minnet om en lavmælt, men svært engasjert og kunnskapsrik kollega lever.