Skal finne ut om atomubåtvrak i Norskehavet lekker

Av Cathrine Glosli

Forsker Hans-Christian Teien og ph.d.-student Shane Sheibener (MINA, CERAD)
Forsker Hans-Christian Teien og ph.d.-student Shane Sheibener (MINA, CERAD)Foto: Eivind Norum

Forskere fra NMBU og CERAD - et Senter for fremragende forskning (SFF), skal på tokt. Målet er å finne ut om det er radioaktiv lekkasje fra den sunkne atomubåten "Komsomolets", som ligger på bunnen i Norskehavet. 

Den 6. juli legger NMBU-CERAD SFF forsker Hans-Christian Teien og ph.d.-student Shane Sheibener ut på tokt sammen med forskere fra Havforskningsinstituttet (HI), Direktoratet for Strålevern og beredskap (DSA) og fra Russland for å undersøke den sunkne atomubåten "Komsomolets".

"Komsomolets" har ligget på bunnen i 30 år og det fryktes lekkasje fra det gamle vraket. Undersøkelsen er derfor et viktig samfunnsoppdrag. TV2 skal være med og vil dekke ekspedisjonen med daglige oppdateringer. 

– Vår jobb vil blant annet være å bestemme hvor plutoniumet i prøvene vi tar kommer fra, sier Teien.  

– Er det vi finner rester fra tidligere atombombenedfall, eller et resultat av lekkasje fra ubåten?  

Brann i styrerommet

Den 7. april 1989 brøt det ut brann i ubåten "Komsomolets" mens den var i neddykket tilstand. Brannen spredte seg raskt langs kabelpassasjene om bord, og ved å utløse ballasttanken kom båten opp til overflaten og fikk send nødsignaler. Mannskapet kjempet forgjeves mot brannen før båten sank. Selv om fly og fartøyer kom til unnsetning ble mange liggende for lenge i det kalde vannet. Av mannskapet på 69, omkom 42 personer. 

Ubåten ligger i dag på 1680 meters dyp i Norskehavet (se kart). 

Kart som viser posisjonen til den sunkne atomubåten "Komsomolets".
Kart som viser posisjonen til den sunkne atomubåten "Komsomolets". Foto: Google Maps

Inneholder reaktor og atomstridshoder

"Komsomolets" var utstyrt med en 190 MW trykkvannsreaktor og 2 torpedoer med atomstridshoder. Da brannen brøt ut ble reaktoren stengt ned. Basert på russiske estimater inneholdt reaktoren en totale aktivitet på ca 29 PBq på den tid ulykken skjedde, mens stridshodene inneholder plutonium med totalaktivitet på ca 16 TBq. (Becquerel - Bq, er enhet for aktivitet av et radioaktivt stoff, red.anm.

Flere ekspedisjoner

Det har vært flere ekspedisjoner til Norskehavet for å undersøke om radioaktiv forurensning lekker ut fra ubåten, både russiske ekspedisjoner i perioden 1989 og 2007, samt årvisse norske undersøkelser utført av Havforskningsinstituttet og Direktoratet for Strålevern og beredskap i forbindelse med overvåking av det marine miljø. Undersøkelsene er vanskelig da vraket ligger på stort dyp.

Filming og innsamling av prøver

Årets tokt er det første toktet siden 2007 med mål å ta prøver fra selve ubåten. Dette toktet omfatter bruk av en svært avansert ROV (fjernstyrt miniubåt) som gjør det mulig å filme vraket og innsamle prøver på uvalgte steder på, i og rundt vraket. Prøvene skal sjekkes for radioaktivitet før de tas ombord.

Slik ser den sovjetiske atomubåten «Komsomolets» ut i 2019.
Slik ser den sovjetiske atomubåten «Komsomolets» ut i 2019. Foto: Havforskningsinstituttet/ «Ægir 6000»
Slik ser den sovjetiske atomubåten «Komsomolets» ut i 2019.
Slik ser den sovjetiske atomubåten «Komsomolets» ut i 2019. Foto: Havforskningsinstituttet/ «Ægir 6000»

Bestemme hvor plutoniumet kommer fra

Vannprøver skal filtreres og opparbeides kjemisk ombord for å identifisere mulig innhold av radionuklider i vannet eller knyttet til partikler. Innsamlede sedimentkjerner skal kuttes før analyse for å identifisere mulig innhold av radionuklider både i øvre og i dype lag av sedimentene. Enkle analyser vil utføres ombord, mens langt mer avanserte analyser av radionuklider vil senere utføres ved HI, DSA og NMBU/CERAD SFF. CERAD SFF vil spesielt ha ansvar for bestemmelse av ulike plutonium-isotoper i prøver tatt tett på ubåten for kildeidentifikasjon, enten plutonium fra atombombenedfallet på 1950-1960 tallet, eller på grunn av lekkasje fra ubåten. 

Les mer om NMBUs senter for fremragende forskning, CERAD, her.

Fakta

Om toktet: 
Toktet foregår i begynnelsen av juli, 2019, og vil ha deltakere fra NMBU/CERAD, Havforskningsinstituttet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Universitetet i Bergen, Research and Production Association Typhoon (RPA Typhoon) og Kurtsjatov-instituttet.

Toktet utføres med Havforskningsinstituttet forskningsskip «G.O. Sars» og er en del av det Norsk-Russiske samarbeidet om overvåking i radioaktivitet nordområdene.

Forskerne med en fjernstyrt undervannsfarkost som kan gå helt ned til vraket og sende direktebilder opp til operatørene i skipet. Den skal også ta med seg prøver opp til dekk. Forskerne vil dermed både kunne se vraket på nært hold, og ta presise prøver.

Publisert - Oppdatert

Del på