Dette er historien om hvordan en bitteliten snylteveps som forhindret en galopperende avskoging i Sørøst-Asia.
Først publisert i Aftenposten Viten den 31.01.2019.
Du har kanskje hørt om jenta som reddet julen, men har du hørt om vepsen som reddet regnskogen?
Dette er historien om hvordan man ved å innføre en fremmed art, klarte å forhindre avskoging av store mengder regnskog. Fortellingen har alle de dramatiske deler den kresne, moderne leser kan ønske seg: en ordentlig skurk verdig James Bond, trusler om både økologiske og økonomiske skader, samt en svært uanselig helt som ingen ved første øyekast er spesielt begeistret for.
Skurken først
Som alle James Bond-fans vet, blir det ikke noe godt drama uten en skikkelig skurk. Skurken i vår historie er et insekt ved navn Phenacoccus manihoti, en type ullskjoldlus. Opprinnelig kommer den fra Sør-Amerika, men den har også blitt innført, utilsiktet sådan, til blant annet Afrika.
Hvorfor skurk?
Vel, ullskjoldlusa er særlig glad i kassava, den mest spiste grønnsaken i tropiske områder. Kassava ser ut som en stor, brun gulrot og er svært næringsrik. Den er allsidig og en viktig kilde til karbohydrater for mange. Tenk på den som en tropisk potet, den brukes mye på samme vis.
Effektiv synder
For å gi et bilde på hvor effektiv skurken vår er: den lille ullskjoldlusa brukte bare 16 år på å spre seg fra kyst til kyst i Afrika på 70- og 80-tallet. På veien ødela den opptil 80% av kassava-avlingene. Dette medførte hungersnød i enkelte områder, og et estimert avlingstap på rundt 2 milliarder amerikanske dollar per år.
Avlingstap og prisøkning
Historien vår starter i 2008, da ullskjoldlusa for første gang ble registrert i Thailand. Der spredte den seg, som forventet, raskt. To år senere hadde skjoldlusas fremferd ført til en drastisk reduksjon i landets kassavaproduksjon. Som konsekvens steg prisene raskt, og importen økte. Det samme gjorde bruken av insektmidler. Det ble også rapportert om liknende tilstander i nabolandene Laos, Vietnam og Myanmar.
Skogen blir med i dragsuget
I tillegg til å ha dramatisk effekt på kassava, viste det seg at ullskjoldlusas aktiviteter også hadde uønskede effekter på omgivelsene rundt. Etter at den dukket opp, begynte nemlig avskogingen å øke i et galopperende tempo. I de mest intensive periodene ble det hogd 2- 6 ganger så mye skog som tidligere, avhengig av hvilket land vi snakker om (Thailand, Laos, Vietnam, Myanmar).
Årsak?
Når en avling ødelegges, så er det nærliggende for en fattig bonde å rydde nytt land og starte på ny. I dette tilfellet var det lettest å gå løs på urørt regnskog.
Vondt verre?
Det var ingen tegn på å at utbruddet skulle stoppe opp, og erfaringene fra Afrika truet i horisonten. På dette tidspunkt var gode råd dyre, og det ble besluttet å gjøre noe som både forskere og forvaltning aller helst vil unngå: nemlig å innføre enda en ny art til landet.
Vanligvis er vi økologer skeptiske til å innføre en art for å få bukt med en annen. Det finnes drøssevis av eksempler på scenarier hvor dette har gått katastrofalt galt. Som innførsel av stær til USA og kaniner til Australia. Begge arter medførte store, irreversible økologiske konsekvenser.
Så når slike tiltak først skal gjøres, så må man velge sin art, eller mulig helt, med omhu.
Som hentet fra skrekkfilmen
Helten i dette tilfellet, var en bitteliten snylteveps med det latinske navnet Apoanagyrus lopezi. Navnet «snylteveps» kommer av at den snylter på andre, den lever den nemlig første delen av livet sitt inne i et annet insekt, nemlig ullskjoldlusa.
Om du synes det høres risikabelt ut for ullskjoldlusa, så er det helt riktig. Larven lever herrens glade dager inne i matfatet, og ødelegger ullskjoldlusa innenifra. Og etter at den har spist seg god og mett, må den komme seg ut (tenk «Alien»...).
Det høres ikke spesielt appetittvekkende ut, men snylteveps kan være enormt nyttige for oss, de er nemlig ofte artsspesifikke. Det betyr at vepsen kun infiserer noen få, eller noen ganger, bare en art. Dette senker risikoen for at de skaper problemer dersom de innføres til nye områder.
En ekte helt
Snyltevepsen viste seg å være merkelappen «helt» verdig. Den kom inn og gjorde kort prosess.
Resultatet var at avskogingen ble redusert med 31-95% i de enkelte land. I dag er ikke ullskjoldlusa noen stor trussel mot kassavaproduksjonen i sørøst-Asia. Den finnes fremdeles der, men nå kun i små mengder, og den leker en evig gjemsel med snyltevepsen.
Bruken av insekter til kontroll av «skurker» er vanlig i landbruket. Og særlig i drivhus. Det er naturlig nok mer kontroversielt når det er snakk om å innføre en ny art til ett nytt økosystem. I tilfellet fra Sørøst-Asia hadde man lært fra ullskjoldlusas fremferd i Afrika og akkurat denne snyltevepsens evne til å kontrollere lusa der Det var også avgjørende at tiltakene kom raskt på banen.
Historien om ullskjoldlusa og snyltevepsen er et eksempel på hvordan fornuftige tiltak i landbruket både kan fjerne behovet for plantevernmidler og samtidig redusere tropisk avskoging.
En ordentlig gladhistorie altså – med en vaskekte helt!
