Termittenes tuer beskytter trær

Av Cathrine Glosli

Antiloper som beiter på morgenkvisten i Uganda.
Antiloper som beiter på morgenkvisten i Uganda. Foto: Oleg Znamenskiy/Shutterstock

Erik Francis Acanakwo har forsket på termitter, store beitedyr og deres effekt på savannens planter. Hans resultater viser at termittenes tuer gir trærne en form for beskyttelse mot å bli spist.

Savanner dekker mer enn 10% av verdens landareal, og mer enn 50% av det afrikanske kontinentet. De er en blanding av trær og gress, hvor de førstnevnte forekommer flekkvis og sistnevnte er heldekkende. De utgjør et viktig habitat for et stort spekter av dyre- og plantearter. Savanner er sosioøkonomisk viktige for et stort antall mennesker som bor på og lever av savannenes naturressurser.

– Til tross for savannenes betydning, er mange av mekanismene bak de naturlige prosessene fortsatt dårlig forstått, sier ph.d.-kandidat Erik Francis Acanakwo.

– Vi er, for eksempel, usikre på hvordan tap av store ville beitedyr vil påvirke savannenes plantesamfunn.

Ph.d.-kandidat Erik Francis Acanakwo (MINA)
Ph.d.-kandidat Erik Francis Acanakwo (MINA) Foto: Håkon Sparre

Undersøker samspillet
Acanakwo har brukt de siste tre årene til å undersøke hvordan termitter og store planteetere, som sebra, vortesvin og ulike antiloper, påvirker savannens vegetasjon.

– Et spesielt fokus for meg har vært å studere hvordan samspillet mellom termitter og store planteetere påvirker artssammensetning og diversitet av trær.
Han har også undersøkt hvordan termitter og store planteetere direkte og indirekte påvirker frøpredasjon og nedbrytningsprosesser.

Hans resultater viser at planteeterne forsterker allerede eksisterende forskjeller mellom områder med og uten termittuer. Dette påvirker igjen sammensetningen og diversiteten av trær på savanneområder.  

Viktig del av savannene
Termittenes tuer er en velkjent del av tropiske savanner. De kan nå en høyde på opptil 9 meter, og inneholde millioner av individer. Termittene er svært viktige når det gjelder næringssykluser, jorddannelse og kvaliteten på jorda for plantene. For noen arter, som de i Acanakwo sitt prosjekt, vokser det planter oppå tuene. Vegetasjonen som vokser på tuene er i tillegg viktig mat for store planteetere som impala og sebra.

– Selv om de individuelle termittene er små i størrelse, tilsvarer de den samlede biomassen store pattedyr i mange områder, sier Acanakwo.

– Å forstå de interaktive effektene mellom termitter og planteetere kan bidra til økt forståelse og bedre forvaltning av afrikanske savanner.

Hensikten med Acanakwos studie var å undersøke hvordan sammensetningen av treslag, artsmangfoldsmønster og tilgjengeligheten av frø varierte på og utenfor tuene, og med og uten beitende dyr. Han har også undersøkt hastigheten på nedbrytning av forskjellige treslag på aktive og inaktive tuer, med åpne og lukkede kronetak.

Fra ph.d.-kandidat Erik Francis Acanakwo (MINA) sitt feltarbeid i Uganda.
Fra ph.d.-kandidat Erik Francis Acanakwo (MINA) sitt feltarbeid i Uganda. Foto: Privat

Habitatet bestemmer artssammensetningen
Eriks resultater viser at habitattype, det vil si enten med eller uten termitttuer, bestemmer sammensetningen av treslag.

– Sammensetningen av arter var avhengig av om det var på eller utenfor termittua. Et inngjerdingsforsøk viste at i løpet av 10 år, perioden 2005-2015, så ble ikke artssammensetningen av trær endret.

Fravær av beiting økte stammenes tetthet, både på og utenfor tuene, men ekskludering av store planteetere påvirket altså ikke sammensetningen av arter på dem.

– Mens ekskluderingen av beitende dyr ikke hadde noe særlig effekt på artsmangfoldet på tua, økte derimot mangfoldet utenfor tuene.

Ingen beitedyr, mindre tap av frø
Fravær og nærvær av store planteetere påvirket ikke frekvensen av fjernede frø. Raten av frøtap var imidlertid merkbart lavere på termittuene.

– Mindre frø ble fjernet mer enn større frø.

Dette skyldes antakelig at alle organismer som spiser frø, også spiser de mindre, mens færre og større dyr fjerner de større frøene.

Nedbrytningshastigheter
– Tapet av masse gikk raskere i soner med lukket enn med åpen vegetasjon, kommenterer Acanakwo.

– Selv om det ikke var særlig stor effekt av aktivitet på nedbrytningen, var tapet høyere i lukket vegetasjon på inaktive tuer.

Tuene er tilfluktssteder
– Mine funn tyder på at selv om termittuene fungerer som refugier for trær og busker, så øker stammetetthet og artsmangfold når de beitende dyrene ekskluderes.

Selv om en økning i stammetetthet også vil øke karbonlagringen, vil det endre balansen mellom trær og gress, og dette vil påvirke organismer som er avhengige av gressbiomasse.

Publisert - Oppdatert

Del på