Degradering av jordsmonn og utlekking av næringsstoffer er viktige utfordringer for bønder i Nepal. Dette fører til redusert avlingsproduksjon, noe som igjen påvirker levebrød og matvaresikkerhet.
– Forsøk viser at innblanding av biokull i jordsmonnet kan føre til en vesentlig forbedring av kvaliteten av noen av de mest utarmede tropiske jordtyper, sier doktorgradskandidat Naba Raj Pandit fra NMBU.
Han har forsket på nye metoder for å lage biokull på.
Fordobler avlinger
Pandit forteller at avlingene i noen tilfeller kan bli fordoblet etter tilførsel av biokull.
– Dette er fantastisk for bøndene som plutselig får en bedre matsikkerhet og kan tjene mer slik at barna kan gå på skole. I tillegg er det gode nyheter for land hvor veksten i matproduksjon ikke er i takt med befolkningsveksten.
En utfordring er at biokull per dags dato produseres industrielt.
– I mange tilfeller betyr det at fattige bønder ikke har råd til å skaffe det, sier Pandit.
Enkel og bedre
Pandit har undersøkt nye produksjonsmetoder som kan tas i bruk uten større investeringer. Selve ovnen er ikke noe mer enn et selvgravet hull i bakken fyrt på en spesiell, men enkel måte. Metoden er billig og praktisk, og gjør det mulig for bøndene å lage kullet selv. Pandits resultater viste at metoden gir biokull av høy kvalitet. Han målte også utslipp av røyk og andre skadelige stoffer.
– Denne metoden er faktisk en god del renere enn eksisterende, mer kompliserte og dyrere metoder. Så den er mer bærekraftig, sier han.
«Skogdreperen»
Han har også vært den første å prøve en invaderende planteart, "banmara" (Eupatorium adenophorum), som biomasse for å fremstille biokull. På folkemunne er denne busken kjent som «skogdreperen». Den er et utbredt problem i Nepal, samtidig som den er uspiselig for kveg.
Pandit har beregnet potensialet i å lage biokull av all "skogdreper" i Nepal.
– Det er naturligvis ikke realistisk, men biokullproduksjon av all banmara kan for eksempel kompensere for hele Norges årlige karbonutslipp!
Næringssvamp
Pandits forskning viser at biokull fungerer som en form for svamp for næringsstoffer og vann. Det første er bra for å hindre at plantenæring ikke bare blir vasket bort, og det siste er bra når klimaet blir tørrere nettopp på grunn av klimaendringer. Med bakgrunn i de målte avlingene ble det beregnet bruttomargin for å inkludere biokull i lokal jordbrukspraksis.
– Min kost-nytte-analyse indikerte at den optimale doseringen av biokull var 15 tonn per hektar, og bruttomarginene kan da økes med 20-40%, sier Pandit.
Med den doseringen kan bøndene altså øke sine årlige inntekter med 20-40%, hvilket tilsvarer omtrent 800 $ uten karbonpris eller såkalte "klimakvoter".
Trippel gevinst
Tilførsel av biokull er altså et tiltak med mange konkrete og målbare fordeler: klimatiltak, forbedring av jordkvalitet og, i dette tilfellet, forvaltning av en invaderende planteart i Nepal.
– Gjødsling med biokull kan forbedre jordbruksøkonomien til småbønder i denne relativt fattige delen av verden, samtidig som at klimautslippene reduseres og en problematisk og fremmed art forvandles til en verdifull ressurs, avslutter han.
