Ny bok om Nord-Europas skogbrukshistorie

Managing Northern Europe’s forests, redigert av K. Jan Oosthoek og Richard Hölzl. Lars Helge Frivold og Asbjørn Svendsrud har bidratt med et kapittel om Norge.
Managing Northern Europe’s forests, redigert av K. Jan Oosthoek og Richard Hölzl. Lars Helge Frivold og Asbjørn Svendsrud har bidratt med et kapittel om Norge.
Foto
Berghahn books
Nord-Europa er på mange måter det moderne skogbrukets arnested. Aktivt skogbruk i hundrevis av år har spilt en stor rolle i internasjonalt samkvem og økonomisk utvikling. Det har også påvirket naturmiljøene og landskapene. 

En ny bok, «Managing Northern Europe’s forests», tar for seg ni europeiske land, Skandinavia, Nederland, Tyskland, Belgia, Polen og Storbritannia, og deres skogbrukshistorie fra fortid til nåtid, med vekt på forvaltning. Lars Helge Frivold og Asbjørn Svendsrud fra NMBU har bidratt med et kapittel om Norge.

Rik på å konfiskere skog
– Da kongen konfiskerte kirkens eiendommer etter reformasjonen, ble han landets rikeste skogeier, forteller Frivold.
– Likevel er det nesten ingen land i verden som har så lite av den produktive skogen sin i statlig eie som Norge. 

Det kommer av den dansk-norske utenrikspolitikken på 1600-tallet: kongen i København måtte selge eiendom til private for å dekke krigsutgiftene. Da gikk den mest produktive marka først. Staten ble sittende igjen med mye fjell og fjellskog. Dermed måtte myndighetene påvirke private grunneiere, hvis de skulle få kontroll med skogbruket.

Fra et ytterpunkt…
Frivold og Svendsrud har tatt for seg noen skogpolitiske hovedtrekk: fra strenge forordninger på 16-1700-tall som langt fra alltid ble fulgt opp, via fullstendig frislepp i 1795, til gradvis innføring av ordnet skogbruk etter 1860. Først i 1932 fikk Norge en effektiv skoglov for alle privatskoger i landet. 

 Råtnet i skogen
– Noe av det nye i vårt kapittel er at vi også har forsøkt å se på miljømessige sider av skogbruket, sier Frivold. 

– Arter vi i dag kaller truede og sårbare, hadde bedre tider for to-tre hundre år siden da det var mange skogbranner, tømmer av slipdimensjoner fikk råtne i skogen og det fortsatt fantes forråd av "fordums Herlighed" i form av urørt skog i avsides strøk. De urskogene forsvant nesten helt på slutten av 1800-tallet. 

Gjennom kulturskogbruket de siste 60-70 årene har skogforrådet økt mye, men det har også miljøbevisstheten utenfra. Nå har miljø, kulturminner og friluftsliv fått plass i skogforvaltningen. Om det er for lite eller for mye, kan selvsagt diskuteres.

De øvrige kapitlene i boka viser en tilsvarende utvikling i andre land, men til forskjellig tid og med forskjellig styrke. 


Published 3. juli 2018 - 1:51 - Updated 3. juli 2018 - 2:06