Sameksistens med mennesket har påvirket orangutangen langt mer enn tidligere antatt. Denne innsikten kan gi ny og bedre forvaltning av de kritisk truede apene.
Hogst, plantasjer og jakt truer «skogens gamle mann» - orangutangen. Den har blitt synonymt med avskoging og et symbol på den ville naturens sårbarhet. Ny forskning indikerer imidlertid at forskerne har oversett hvordan sameksistensen med mennesket har formet orangutangen på et helt grunnleggende vis.
Var flere og mer sosiale
– Vi har antatt en rekke ting om orangutangen basert på dens nåværende utbredelse og levevis, sier Douglas Sheil, professor i tropisk økologi fra NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
– Som for eksempel at tilgjengelighet av frukt har vært en viktig begrensning for dens utbredelse.
– Eller at de lever i lave tettheter og har en begrenset geografisk utbredelse.
Var mye mer vanlig
Sheil er en av forfatterne bak en ny studie hvor forskerne har kombinert data fra fossiler, arkeologi, genetikk og atferd for å få en bedre forståelse av orangutangens livshistorie - før og etter menneskenes inntog. Funn av blant annet tenner viser at orangutangene en gang var langt vanligere i Kina, Thailand og Vietnam.
– Disse dyrene overlevde mange miljømessige endringer og har antakelig levd i langt flere forskjellige typer leveområder enn det vi ser i dag, sier Sheil.
Forskerne tror at de var flere og langt mer sosiale tidligere, men har blitt jaktet til utryddelse mange steder.
– Generelt sett er de lave tetthetene og den begrensede utbredelsen et resultat av påvirkning, ikke fordi det alltid har vært slik.
Mer effektiv jakt
Orangutangen som levde i Sørøst-Asia før moderne mennesker ankom regionen, kan ha vært ganske annerledes. Forskernes funn indikerer at langvarig samspill med mennesker har formet dem sterkt.
– For 20 000 år siden begynte antallet å synke kraftig, noe som ser ut til å henge sammen med menneskelig påvirkning, sier Sheil.
Særlig oppfinnelsen av prosjektilvåpen gjorde jakten enklere og mer effektiv.
Hjelp fra fortiden
I dag eksisterer det bare orangutanger på de to øyene Borneo og Sumatra i Sørøst-Asia. Forskerne antar at måten orangutangene lever i dag sannsynligvis er en tilpasning til både miljøfaktorer og langvarig menneskelige press, spesielt jakt.
– Jo bedre vi forstår hvordan orangutangen har blitt påvirket av mennesker, desto mer kan det hjelpe oss med å forstå hvordan de reagerer på menneskelige trusler nå, sier Sheil.
Mer motstandsdyktig
Også nyere forskningsresultater viser at bildet er mer sammensatt enn først antatt. Ved hjelp av viltkameraer har forskerne oppdaget at orangutangene bruker mer tid på å gjemme seg i trær når folk er i nærheten.
– Den bruker mer tid på bakken når menneskene ikke er der.
Resultatene indikerer at orangutangen antakelig er mer motstandsdyktig mot menneskelige aktiviteter enn forskerne har trodd, og den kan nok leve i områder som er tungt påvirket av menneskelige aktiviteter – i hvert fall på kort sikt.
Farlig misforståelse
– Dette viser at selv arter som det har blitt forsket mye på kan blir misforstått, sier Sheil.
– Det er også viktig kunnskap som angår orangutangens overlevelse.
Han påpeker at dersom det tidligere hadde vært kjent orangutanger kan overleve i skoger med plukkhogst, kunne forskerne ha utviklet forvaltningsplaner som innlemmet disse leveområdene.
– Dette kunne ha reddet tusenvis av individer.
Lys i tunnelen
Allikevel er det håp.
Den gode nyheten er at orangutangene kan bevares i en mye større del av landskapet enn tidligere antatt.
– Vi må presse på for å utforske disse mulighetene, sier Sheil.
Forskerne krever en mangesidig tilnærming til orangutangens forvaltning. Dette betyr å inkludere menneskedominerte landskap i planene, og ikke bare urørt regnskog. I tillegg må jakten reduseres og leveområdenes kvalitet økes.
– Om vi gjør ting riktig er det forhåpentligvis plass til orangutangen, også i fremtiden, avslutter han.
