En hilsen fra forskeren: Pass på hønene dine!

Av Cathrine Glosli

Richard Bischof er professor i naturforvaltning ved NMBU. Han forsker blant annet på rovdyr. Her slipper han løs en rev som har blitt merket med GPS.
Richard Bischof er professor i naturforvaltning ved NMBU. Han forsker blant annet på rovdyr. Her slipper han løs en rev som har blitt merket med GPS. Foto: Cyril Milleret (NMBU/MINA)

Et forskningsprosjekt ser på lokale Ås-rever sine bevegelser i landskapet. 

Rev nummer 7 (også kjent som «Lucky Number Slevin») har vært på vandring i Kaja-området. Han har på seg en GPS-halsbånd - et skreddersydd bånd designet og bygget i samarbeid med ingeniører ved REALTEK her på NMBU, spesielt geomatikkprofessor Jon Glenn Gjevestad. Men sjansene for å få øye på Slevin er små, selv om han fyker over gårdsplassen din, urinerer på en stubbe, jakter på smågnagere i hekken eller sniker seg til litt fuglefrø. Det er fordi han lusker rundt.

Heldigvis, siden Slevin har på seg en GPS, kan du se hvor han har vært. Se animasjonen nedenfor. Kanskje kjenner du igjen huset ditt? Legg merke til hvordan Slevin til og med har besøkt Sørhellinga-bygget i Høgskoleveien (stor, grå bygning helt til venstre), hvor jeg sitter og skriver dette akkurat nå. Kanskje han var på jakt etter hevn?

Videoen viser revens bevegelser i Kaja-området i løpet av noen timer. Horisontalt er det Drøbakveien nederst, og Høgskoleveien, Utveien og Skogveien øverst. Se utsnitt i Google maps her.  

Gode sporforhold
Hvis du ikke ser ham, er det fordi han hviler i skogen (= soverommet) rundt Årungen om dagen, og trekker inn til bygda (= kjøkkenet) om natta. Da er det trygt fordi du er i senga. I morgen, når du står opp, ta en titt på bakken utenfor. Snøforholdene er gode akkurat nå, og du finner kanskje sporene hans. De minner om de til en mellomstor hund, og slynger seg gjennom nabolaget, ofte etter rådyrspor, og spretter mellom busker og klynger av trær.

Urban
Slevin er det vi forskere kaller en urban rev. De fleste rever i regionen benytter seg sannsynligvis av menneskelig bebyggelse og maten som følger med. Særlig i harde tider, som denne vinteren. I tillegg, når energilagrene er lave etter en utmattende paringssesong, er det mer sannsynlig at revene gir blaffen i å være forsiktige.

Revens bruk av landskapet
Slevin er en del av en studie på rødrevens bevegelsesøkologi og forvaltning. Reven fanges i store trefeller («bås») og blir deretter GPS-merket, målt, veid - det er en gutt! 6,24 kg - og sluppet fri igjen. Dette tar mellom 10-20 minutter, avhengig av hvor samarbeidsvillig reven er. GPS-posisjonene overføres fra kragen til mobilnettet, og lar oss å følge med på hvilke steder reven har besøkt for å finne ut av hva de driver med. Masterstudent i naturforvaltning Finn Sigurd Toverud har for eksempel sporet GPS-merkete rever i vinter for å finne ut hvordan de bruker gårder og hager.

Intens overvåking
Prosjektets fokus er intensiv overvåking i en kort periode: flere tusen GPS-posisjoner samles i løpet av noen dager. Dette gir et glimt av områdebruk og bevegelser med et enestående detaljnivå.

Prosjektet er et tverrfaglig samarbeid ved NMBU som involverer fakultetene MINA, REALTEK, BIOVIT, Senter for husdyrforsøk og grunneiere og jegere i lokalområdet. Til de av dere som har bidratt: Tusen takk for at dere er med på å gjøre dette forskningsprosjektet mulig!

Synes du dette var spennende? Prosjektet fortsetter, så vi kommer til å fortelle mer om de GPS-merkede revene i tida framover.

Og hold et ekstra godt øye med hønene dine. 

Publisert - Oppdatert

Del på