Nye kvalitetskrav til sagtømmer – kortsiktig gevinst med langsiktige konsekvenser

Først publisert i Norsk Skogbruk nr. 12, 2017. 

Glommen og Mjøsen melder på sine hjemmesider at det er utarbeidet et nytt målereglement for sagtømmer av gran. Der heter det at «Forenkling og liberalisering av kvalitetskravene skal sikre mer råstoff til sagbruksindustrien innen forsvarlige kvalitetsrammer». De nye kravene skal testes ut sammen med Moelven i 2018.

Liberal forenkling = forverring
Det nye forslaget til målereglement innebærer at prima sagtømmer av gran ikke lenger defineres i målereglementet. Vi får to nye kvalitetsklasser, Kvalitet 1 og Kvalitet 2. Kvalitet 1, som er det beste sagtømmeret, er i praksis dårligere enn dagens sekunda sagtømmer, og Kvalitet 2 er i all hovedsak dårligere enn dagens emballasjesortiment (emba). Vi karakteriserer de nye kvalitetsklassene som dårligere enn dagens sortimenter fordi virkesfeil aksepteres i større omfang enn i dagens reglement. Det er viktig å være klar over at kravene i det foreslåtte reglementet er minimumskrav, og at kvaliteten til tømmeret som kjøpes inn i dag jevnt over vil ha langt bedre kvalitet enn kravene som angis.

Bekymringen
Utviklingen i sagtømmermarkedet har gått mot færre sagtømmersortimenter, blant annet for å gjøre omsetningen mer kostnadseffektiv. Forslaget til nytt målereglement er på sett og vis en logisk konsekvens av dette. Dagens utbredte praksis med at mye sagtømmer omsettes sams, tilsier at det ikke skilles mellom tømmer som gir trelast med høy verdi og tømmer som gir trelast med lav verdi. Det har ikke vært omsatt prima sagtømmer i vesentlig omfang på mange år.

Bekymringen vår er den langsiktige effekten av at skogeierne ikke har insentiver til å skjøtte granskog på en måte som gir tømmer av god kvalitet. Som treteknologer er vi opptatt av treprodukter, deres kvalitet og verdi. Vi er derfor bekymret for hva den foreslåtte forenklingen av sagtømmerreglementet vil si for skogindustriens produkter. Når det ikke etterspørres sagtømmer av god kvalitet, gis det et klart signal til skogeierne om å endre skogskjøtselen mot produksjon av tømmer som kun holder disse lave kvalitetskravene. Slikt tømmer er hverken sagbruks- eller bygningsindustrien tjent med.

Grantrær i måneskinn

Foto
Nils Ivar Bovim

Kvalitet og verdi vil gå ned
De nye reglene vil særlig påvirke granskog på gode boniteter. Lav utgangstetthet og/eller tidlig avstandsregulering er typiske skjøtselstiltak som gir mindre behov for seinere inngrep. Slike tiltak er kostnadseffektive, men gir sagtømmer med stor kvist og lavere egenvekt (densitet). Det blir også dårligere mulighet til å fjerne trær med uønska stammeform. Stammeform/tennar, kvist og densitet har svært mye å si for trelastkvaliteten og trelastens verdi. Kvist, tennar og krok er de viktigste nedklassingsårsakene til både konstruksjonslast og trelast til visuelle produkter. Det er en klar sammenheng mellom trelastens densitet og stivhet, som er en svært viktig egenskap når trelast brukes som byggemateriale. Man kan gjerne hevde at dette er elementært, men hvorfor har da ikke denne kunnskapen vært brukt aktivt i utformingen av forslaget til nytt målereglement?

Langsiktig forvaltning med beskjedne vyer
Det er som nevnt de langsiktige effektene av det foreslåtte målereglementet som bekymrer oss. Det er vanskelig å spå om fremtiden, men det er ikke vanskelig å forutsi at noen tiår med skjøtsel tilpasset minimumskravene i det nye målereglementet, vil ha konsekvenser for trelastkvaliteten. Det er en reell fare for at andelen lavkvalitets granvirke blir så stor at mye trelast ikke vil holde ytelseskravene som stilles i både nasjonale og internasjonale standarder for styrkesortering, utseendesortering samt i produktstandarder.

.

Foto
NMBU

Trevirke: mindre anvendelig og mer risikofylt?
For å kompensere for redusert ytelse og opprettholde krav til nødvendig sikkerhet og deformasjon, kan vi ende opp med å måtte øke dimensjonene på trelast som skal brukes i bærende konstruksjoner (konstruksjonsvirke). Vi risikerer at trevirke som konstruksjonsmateriale vil bli oppfattet som mindre anvendelig og mer risikabelt å bruke i bærende konstruksjoner. For en sektor, som argumenterer med viktigheten av langsiktig forvaltning, virker derfor innføringen av det foreslåtte reglementet overaskende korttenkt.

Nye standarder testes på gammelt skjøtselsregime
Det er også en reell fare for at den planlagte testingen av det foreslåtte målereglementet i første halvår av 2018 vil gi feilaktige resultater, fordi det testes på tømmer fra dagens skog og tidligere skogskjøtselpraksis. Dermed tas det ikke hensyn til en utvikling der skogeiere tilpasser skjøtselen til kvalitetskravene i det nye målereglementet.

Neste generasjon skogeiere
Når neste generasjon skogeiere skal tilby råvare til neste generasjons skogindustri, får vi håpe at skogeierne fremdeles kan tilby et råstoff som industrien ønsker å kjøpe. Å utnytte skogens potensial til å produsere trevirke av god kvalitet, kan faktisk være en av de viktigste måtene for den enkelte skogeier til å redusere risiko knyttet til fremtidige endringer i tømmermarkedet.

Må vise sammenhengen
Vi har ingen ting imot at sagtømmerreglementene forenkles. Men det er rimelig å forvente at et målereglement for sagtømmer viser sammenhengen mellom tømmerkvalitet og kvaliteten på trelasten man kan produsere av dette tømmeret. Norske skogeiere forvalter en ressurs der beslutninger har langsiktige konsekvenser. Det må skogeierorganisasjonene ta hensyn til.

Published 15. desember 2017 - 10:05 - Updated 14. mars 2018 - 14:41