Varmere klima i kombinasjon med menneskelige aktiviteter er årsaken til brunbjørnens historiske nedgang i Europa, det viser en ny studie fra blant annet NMBU.
Hvordan vet vi om en dyrebestand er på vei opp eller ned? Da trengs kunnskap om de historiske tallene bakover i tid. Men hvis vi vil vite hvordan situasjonen var for lenge siden, før menneskene begynte å telle dyr og skrive det ned, da må forskerne ta andre verktøy i bruk.
– Det er første gang fossile funn har blitt brukt til å se på bjørnebestanden over tid, sier forsker Richard Bischof fra NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
I det nye prosjektet har forskerne brukt informasjon fra mer enn 3400 arkeologiske steder, og på den måten klart å gjenskape utviklingen av bjørnens bestand de siste 12 000 år.
Dramatisk nedgang
Europas rovdyrbestander har vært historisk lave, men er nå på vei opp igjen i enkelte områder. Dette skyldes lovpålagt beskyttelse, bedre forvaltning og større aksept i samfunnet. For 12 000 år siden var situasjonen en helt annen: da vandret det brunbjørner over hele det europeiske kontinentet. Sakte, men sikkert har utbredelsen skrumpet til dagens situasjon som kan beskrives som flekkvis, stykkevis og delt.
Hvorfor sank bjørnens europeiske utbredelse så drastisk?
Direkte og indirekte effekter
To andre trender har foregått på samme tid: varmere klima og flere mennesker. Tidligere forskning har tydet på at kombinasjonen av klimaoppvarming og menneskelig påvirkning kan ha hatt større effekt på utryddelsen av store pattedyr enn disse to faktorene hver for seg.
– I vår studie har vi klart å se på disse to effektene både sammen og separat, sier postdoktor Jörg Albrecht fra Senckenberg biodiversitets- og klimaforskningssenter i Tyskland.
– Vi har klart å finne både en direkte effekt av oppvarming på bjørn, og en indirekte en som følge av at varmere klima har medført økt antall mennesker. Dette har også redusert antall bjørn som følge av jakt.
Varmere vær, færre unger
Ved å sammenlikne antall fødte bjørneunger over hele verden har forskerne konkludert med at bjørnene får færre unger når temperaturene øker. Brunbjørner lever i et bredt spekter av klimasoner, fra tørre ørkener til kald arktisk tundra. Så hvorfor i all verden har økte temperaturer en negativ effekt på dem?
– Dette skyldes vinterdvalen deres, forklarer Bischof.
I denne perioden fødes ungene, og hunnene er svært sårbare.
Energikrevende varme
– Stikk motsatt av det man skulle tro, så trenger drektige hunner mer energi under dvalen når det er varmere.
Han forklarer at dette skyldes at dvalen er mest effektiv når det er kaldt.
– Når temperaturene blir lave nok, så går bjørnene i en meget effektiv dvalemodus. Da bremses alle kroppens prosesser og energiforbruket senkes til det minimale.
Men hvis det ikke blir kaldt nok, så når aldri bjørnene denne tilstanden, og energiforbruket øker. Da trenger de mer mat for å legge seg opp mer fett før vinteren. Får de ikke det, går det på bekostning av blant annet antall fødte unger.
Resultatene viser at økende vintertemperaturer har bidratt mye til bjørnenes tilbakegang.
– Vi fant imidlertid også at vi mennesker har hatt en sterk effekt på nedgangen, da vi har jaktet på bjørn i tusenvis av år, avslutter han.
Publikasjon: www.nature.com/articles/s41598-017-10772-6
Fakta
Samarbeid og finansiering:
Artikkelen er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom forskere fra NMBU, Naturvitenskapsinstituttet ved det Polske vitenskapsakademi i Kraków, Senckenberg biodiversitets- og klimaforskningssenter i Frankfurt og Universitetet i Rostock, Tyskland. Forskningen ble finansiert av Nasjonalt senter for forskning og utvikling i Polen (prosjekt GLOBE, www.globeproject.pl) under det polsk-norske forskningsprogrammet.