Forsker på Norges geologiske historie

Av Cathrine Glosli

Folgefonna, Hardanger
Folgefonna, HardangerFoto: Nielskliim/Shutterstock

Lina Bøe går på masterprogrammet i miljø og naturressurser og bruker en georadar til å undersøke hvordan landskapet rundt oss er blitt formet. 

Lina Bøe går på masterprogrammet i miljø og naturressurser. For tiden holder hun på med feltarbeidet til sin masteroppgave. I den forbindelse har hun brukt en såkalt georadar - et instrument som kan fortelle oss mange spennende detaljer om bakken du står på. Detaljer som til vanlig er helt skjult.   

Feltarbeid i Gausdal
– Masteroppgaven min omhandler prosessene rundt isavsmeltningen etter siste istid, med de påfølgende prosessene som har dannet jordsmonn.
Feltarbeidet hennes foregikk i Gausdal Vestfjell. 
– Den delen av landskapet jeg har studert er landformer som er dannet av materiale transport med smeltevann, og jordsmonnet som har utviklet seg oppå. Jeg skal se på ulike årsakssammenhenger mellom isavsmeltningsprosessene og egenskaper i jorda, blant annet hvilke mineraler den består av av og hvor mye karbon den inneholder.

Vår felles geologiske historie
– I felt kan man bare undersøke ned til en viss dybde, men data fra georadarundersøkelser gjør det mulig å tolke landformenes form og innhold dypere.
– Informasjonen vi får er en funksjon av energien instrumentet sender ut og egenskapene til materialet den reflekteres tilbake fra. Jeg har ikke begynt å studere dataene fra georadarundersøkelsene enda, men planen er å sette det i sammenheng med andre observasjoner for å få et helhetlig bilde på hvordan isavsmeltningslandskapet er dannet. 

georadar
georadar Foto: Cathrine Glosli

Fakta

Publisert - Oppdatert

Del på