Med en tverrfaglig masterklasse kan studenter fra ulike fakulteter og studieprogrammer møtes og arbeide sammen om komplekse problemstillinger. Samarbeidet organiseres rundt et kasus, gjerne et sted, i nær kontakt med lokale aktører og myndigheter. Tverrfagligheten handler om å se hvordan ulike fag kan samarbeide rundt samfunnsutvikling i en romlig dimensjon. Slik utvider masterklassen studentenes nettverk i studietiden og kan skape jobbmuligheter senere.
Det er SITRAP - Senter for integrert og transfaglig undervisning i planlegging – ved Fakultet for landskap og samfunn som har lansert denne ordningen for å arbeide tverrfaglig med masteroppgaven. Prosjektet ble gjennomført første gang våren 2019 med 14 studenter og 12 masteroppgaver som tok for seg ulike tema knyttet til ett felles kasus; planlegging i rammen av en ny storkommune som oppstår når Kristiansand slås sammen med Søgne og Songdalen.
For 2021 er kasus Nordkappregionen, og en gruppe studenter og veiledere fra Innovasjon og entreprenørskap ved Handelshøgskolen og By- og regionplanlegging ved LANDSAM har gått i samarbeid med lokale aktører om å utvikle masteroppgaver.
– I masterklassen tilbyr vi et kasus, i dette tilfellet Nordkappregionen, og så utvikler vi ulike problemstillinger i nær dialog med lokale aktører. I dette tilfellet har særlig kommunen, Nordkappregionen Næringshage AS, og Nordkappregionen havn IKS vært viktige for den lokale forankringen. Vi kan jo tilby et helt nytt blikk på dem fra ulike fagfelt, som jus, planlegging, landskapsarkitektur, entreprenørskap, reiseliv, naturforvaltning og eiendomsutviklingutvikling. Slik får lokale samrbeidspartnere ny kunnskap og innspill til pågående prosesser, og vi får bruke fagene våre i samarbeid – det er en kjempegod forberedelse til arbeidslivet, der de ulike yrkesgruppene faktisk skal jobbe sammen rundt denne typen problemstillinger, forklarer Marius Grønning, førsteamanuensis i by- og regionplanlegging.
Den tverrfaglige masterklassen startet opp i høst, men det er fortsatt mulig for både studenter og veileder å melde seg på, eller bare følge med på faglige aktiviteter.
- For studentene blir dette en måte å kontekstualisere kunnskap og ferdigheter på. Kontakten med andre studenter kan likne på det samspillet som foregår i arbeidslivet. Deltakere kan dessuten fordele oppgaver seg imellom og for eksempel samarbeide om å hente inn data og dekke ulike dimensjoner ved kasusstudien. En student fra Handelshøyskolen ser andre aspekter og muligheter enn det en student fra LANDSAM gjør, sier Grønning.
Som senter for fagdidaktikk innenfor romlig planlegging, jobber SITRAP med å utvikle tverrfaglige tilnærminger til undervisning rundt komplekse problemstillinger. Og utfordringene studentene møter, er høyst reelle og aktuelle. Nordkapp har vært gjenstand for stor oppmerksomhet de siste par årene, på grunn av konflikten rundt rettighetene til bruken av Nordkapplatået. Sist kommunevalg sa lokalsamfunnet klar fra om at de ønsker større innflytelse på bruken av lokale ressurser. Dette har gitt kommunen et nytt handlingsrom som de må fylle med ideer og initiativer. Det er dette mulighetsrommet studentene ved NMBU nå utforsker og kartlegger.
– Kasuset vi tar for oss i år passer naturligvis også godt for fagretninger som naturbasert reiseliv, eiendomsfag, folkehelse, naturforvaltning og landskapsarkitektur, sier Grønning.
– Nordkapp er en kommune der reiseliv og havbruk preger økonomien og næringslivet. Noe av det studentene ser på er hvordan de i framtiden kan forankre disse sektorene bedre i lokalsamfunnet og gjøre dem mer bærekraftige. Vi har vært på befaring og sett en dreining mot en ny bevissthet om kvalitetene i nærmiljøet og lokale virksomheter. Dette handler om Nordkapp-platået, men også om utrolig gode, lokale matprodukter og opplevelser knyttet til sammenheng mellom bosetning og havbruk. Mye tyder på at masseturismen vil forandre seg, at større deler av reiselivet vil handle om tilknytning, der turister vender tilbake til det samme stedet flere ganger, knytter bånd og utvikler og anvender en lokal kunnskap. Det blir attraktivt å slå litt røtter også som turist, sier Grønning.
– Årets krise innenfor reiselivet har vist hvor utsatt bransjen er når en pandemi slår til. Da har en underskog av tilbud og preferanser gjort seg gjeldende og blitt mer synlig. Kanskje det er dette som er framtida, som gjør bransjen og lokalsamfunnet mer robust og bærekraftig. Også Nordkapp kommune er pålagt å arbeide for å nå FNs bærekraftsmål. Kanskje vi ser en vei videre i de nye mønsterne som oppstår med krisen.
Og kommunen selv er fornøyd med å bli utfordret av studenter og forskere fra NMBU:
– Vår kommune preges jo av et veldig stort mangfold. Vi har et variert næringsliv, hvor fiskeri og turisme er de viktigste bærebjelkene. Når studentene skal skrive sine masteroppgaver om innovasjon og entreprenørskap kan det resultere i spennende ny tenkning og nye muligheter for å videreutvikle vårt lokalsamfunn, sier Yngve Kristiansen, prosjektets kontaktperson i Nordkapp kommune, til lokalavisa Ságat.
Samarbeidet er også fruktbart både for studenter og veiledere. Som Grønning sier:
– Det er en veldig god jobbsøknad å ha vært med på noe sånt som student. To studenter har allerede gjennomført en treukers periode som praktikanter hos Nordkappregionen Næringshage. Vi som er veiledere ser dessuten store potensialer for egen forskning, både med tanke på Nordkappregionen som eksempel på norsk kystkultur, og på hvordan vi utfordres gjennom samarbeid på tvers av fakulteter og fagområder.
Er du forsker, veileder eller student og synes dette høres interessant ut? Ta kontakt med Marius Grønning.