Skal vi lykkes med å tilpasse matplantene våre til klimaendringer og andre utfordringer, må småbøndene bli mer involvert i utvikling og distribusjon av såfrø.
– Det er ingen tvil om at vi er i stand til å produsere nok mat til verdens befolkning – menneskeheten er strategisk nok til å oppnå det. Spørsmålet er heller om vi klarer å få til dette i en situasjon med krig, konflikt, korrupsjon og andre destabiliserende faktorer, sa lederen for Verdens matvareprogram, David Beasley, i et intervju med Time Magazine tidligere i år.
Og prognosene viser at vi ikke vil oppnå bærekraftsmål 2 om å utrydde sult innen 2030. Ettersom klima- og sikkerhetskriser stadig destabiliserer matkildene våre, ser forskerne grundig på ikke bare hvordan vi produserer mat, men på hele det systemet matforsyningen vår bygger på, inkludert systemet bak såfrøet avlingene våre er basert på.
– Å tilpasse matplantene til klimaendringer og bevare variasjonen i dem, er avgjørende for matsikkerheten, men skal disse tiltakene ha en reell effekt må såfrøet nå bøndene, sier planteforsker og matsystemekspert Ola Westengen. Westengen leder et forskerteam fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) som nylig har gjennomgått tilstanden til såkornsystemene for småbønder i land med lavt til middels inntektsnivå. Funnene deres er nå publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).
Hva er såkornsystemer?
Såkornsystemer omfatter alt som har med produksjon og distribusjon av såfrø og såkorn å gjøre. Altså hele såkornkjeden, fra bevaring av mangfold og utvikling av ulike sorter, til produksjon og distribusjon, samt reglene som styrer disse aktivitetene. Kort fortalt strukturene som gjør såkorn tilgjengelig for bøndene slik at avlinger kan sås, høstes og ende opp på tallerkenene våre.
Et velfungerende såkornsystem sikrer såkornsikkerhet for alle bønder, men forskerne sier at såkornsystemene i praksis sjelden fungerer så godt som de hadde kunnet. Såkornsystemer kan bli forstyrret av konflikter og katastrofer, og dessuten av problemer som skyldes sosial ulikhet, manglende koordinering eller uhensiktsmessig politikk.
Hva forteller denne studien som vi ikke allerede vet?
– Nyskapninger og investeringer bidrar til å bedre bøndenes tilgang til ulike sorter og såkorn av høy kvalitet, forklarer Teshome Hunduma, som forsker på såkornforvaltning og har vært medforfatter av denne studien. – For eksempel har vi nå i mange land fått regelverk som er mer fleksibelt og tar sikte på å sikre mangfold i såkornsystemene bøndene bruker. Dette i stedet for å presse bøndene til å bytte til kommersielle såkornsystemer som fokuserer på mindre mangfoldige avlinger, som nå er normen. Såkalte commodity crops er nyttevekster som dyrkes i store volumer og med høy intensitet for salgsformål, i motsetning til de som dyrkes av småbønder for direkte bearbeiding og bruk.
– Studien setter søkelyset på nye initiativer som bidrar til at bøndene kan sikre matforsyningen, for eksempel gjennom deltakende planteforedling, sier Teshome. Med deltakende planteforedling menes utvikling og utvelgelse av nye varianter som bøndene selv kontrollerer. Bøndene kjenner sine egne gårder best, og samarbeider med forskere og andre for å forbedre avlinger og utvikle plantesorter som er i tråd med det deres husholdninger trenger, og med kulturen, og som er motstandsdyktige mot miljø- og klimautfordringer.
– Bøndene trenger og foretrekker forskjellige typer såkorn som er tilpasset ulike sosiale, kulturelle og økologiske forhold, legger etnobotaniker og medforfatter Sarah Paule Dalle til.
Studien drøfter ulike forhold som kan forstyrre tilgangen til såkorn. Hvordan påvirker sosial ulikhet tilgangen til såkorn?
– Et såfrøsystem som bare gagner noen av bøndene, fører til såfrøusikkerhet, svarer Teshome. – Kommersielle såkornsystemer leverer for eksempel ulike varianter av hybride såkorn av høy kvalitet som gir store avlinger. Velstående bønder har råd til slikt såkorn, mens de fattigere bøndene ikke har det.
– Tilsvarende kan kommersielle såfrøsystemer som fokuserer på kommersielle avlinger, være til nytte for menn som kanskje først og fremst er interessert i markedsverdi, mens slike systemer har lite å tilby til kvinner som ønsker avlinger for selvbergingsformål som oppfyller deres kulturelle preferanser.
– Det betyr at fattige bønder og kvinner ikke har tilgang til såkorn som dekker deres behov. Resultatet er såfrø- og dermed matusikkerhet på grunn av sosial og økonomisk ulikhet.
Politisk-økonomiske faktorer har drevet globaliseringen av matsystemene de siste tiårene, også såkornsystemene. – Såkorn har blitt et viktig forretningsområde, sier forskerne. Ifølge studier som siteres i artikkelen, kontrollerer de fire største multinasjonale selskapene som dominerer handelen med såkorn, i dag rundt 60 % av det globale kommersielle såkornmarkedet, som til sammen er verdt rundt 50 milliarder USD. De store private aktørene har ikke bare makt til å forme markeder, men også til å påvirke forskning og utvikling, og politiske rammer.
Forskerne mener det kan være problematisk når forskningen og utviklingen i privat sektor typisk fokuserer på de mest lønnsomme avlingene, som mais og soya. Avlinger som dyrkes og konsumeres av selvbergingsbønder blir dermed i stor grad forsømt, og potensialet for avlingsmangfold – selve grunnlaget for landbruket – forblir i stor grad uutnyttet. Teknologi som kan bidra til å utvikle mer robuste varianter, er fortsatt i det blå.
Hvordan truer eierskapet til avlingsmangfold matforsyningen, og hva kan gjøres?
Nytteplantemangfold refererer til både forskjellige plantearter og forskjellige sorter av en mat- eller fôrvekst. Ifølge Global Crop Diversity Trust (en av verdens viktigste internasjonale organisasjoner for bevaring av avlingsmangfold) er sikring og tilgjengeliggjøring av avlingsmangfoldet i verden viktig for fremtidig mat- og ernæringssikkerhet.
– Planteforedlere og forskere bruker avlingsmangfold for å utvikle nye, mer motstandsdyktige og produktive varianter som forbrukerne vil ha på bordet, som er næringsrike og smakfulle og tilpasset lokale preferanser, miljøer og utfordringer, forklarer Benjamin Kilian, plantegenetikkekspert ved Global Crop Diversity Trust. Det er Crop Trust, i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, som gjennomfører det store prosjektet som denne studien har sitt utspring i: Biodiversity for Opportunities, Livelihoods and Development (BOLD). Prosjektet er finansiert av Norad og støtter bevaring og bruk av avlingsmangfold for å styrke mat- og ernæringssikkerheten globalt. Det bygger på prosjektet Crop Wild Relatives som også var finansiert av Norad.
– I BOLD-prosjektet samarbeider forskere med genbanker, planteforedlere og andre i såfrøverdikjeden for å utvikle såkornsystemer som både er motstandsdyktige mot klimastress og som inkluderer småbøndene i frontlinjen for tilpasning, legger Westengen til.
Vil tilgangen til såkorn i de sårbare områdene du studerer, bli forbedret i tide til at det får noen betydning?
– Vi håper det. Hvis vi tar de riktige grepene for å inkludere småbønder i utviklingen av såkornsystemet, sier Dalle. – Et velfungerende såkornsystem bør også være motstandsdyktig. Det vil si at det skal tåle sjokk som tørke og pandemier og sammenbrudd eller forstyrrelser som krig og konflikt.
– For å få til dette bør systemet fremme et mangfold av såfrø, både lokale varianter og de som er foredlet og bedre tilpasset ulike påkjenninger. Det bør også involvere ulike grupper av bønder, som bondekooperativer/-sammenslutninger, og både offentlige og private selskaper for å øke utvalget av såkorn og såkornkilder. Under Covid-19-nedstengningene ga for eksempel bøndenes egne såfrøsystemer tilgang til såkorn i utviklingsland da aktivitetene til private selskaper og forhandlere ble begrenset, forteller Dalle.
Westengen oppsummerer: – Studien vår belyser sammenhengen mellom det viktige arbeidet som Global Crop Diversity Trust gjør med bevaring og foredling og arbeidet til bøndene som står i frontlinjen for å sikre matsikkerhet i nye klima verden rundt. Bønder må aktivt involveres i alle deler av systemet, fra foredlingen til produksjon og distribusjon av såfrø. Det er grunnlaget for å møte behovene til ulike grupper bønder som driver landbruk i ulike miljø. Det finnes ikke én sort som kan brukes til alt. Hvis det er én naturlov i biologien, så er det at mangfold er grunnlaget for evolusjon og tilpasning. Det gjelder is såfrøsystemene – og derfor også i matsystemene våre.
Navigating towards resilient and inclusive seed systems av Ola T. Westengen, Sarah Paule Dalle og Teshome Hunduma Mulesa ble publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS) denne uken. PNAS er allment ansett som et av de mest prestisjetunge og mest siterte tverrfaglige forskningstidsskriftene.
_______________________
Om Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU)
NMBUs forskning og utdanning setter mennesker over hele verden i stand til å takle de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning.
Om Crop Trust
Crop Trust er en internasjonal organisasjon som arbeider for å bevare avlingsmangfoldet og dermed beskytte den globale mat- og ernæringssikkerheten. Kjernen i Crop Trust er et fond som gir garantert langsiktig økonomisk støtte til viktige genbanker over hele verden. Crop Trust støtter Svalbard Globale frøhvelv og koordinerer store prosjekter over hele verden for å sikre avlingsmangfold og gjøre dette tilgjengelig i praksis. Crop Trust er anerkjent som et viktig element i finansieringsstrategien i Den internasjonale traktat om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk.
Om BOLD-prosjektet
BOLD (Biodiversity for Opportunities, Livelihoods, and Development)er et stort tiårig prosjekt for å styrke matvare- og ernæringssikkerheten over hele verden ved å støtte bevaring og utnyttelse av avlingsmangfoldet. Prosjektet samarbeider med nasjonale genbanker og partnere innen preforedling og såkornsystemer over hele verden. BOLD finansieres av den norske stat og ledes av Crop Trust i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Den internasjonale plantetraktaten.