FoU utprøving av anleggsjord til trær i Landskapslaboratoriet

  • Rotstudieboksene i september 2019

    Rotstudieboksene i september 2019

    Foto
    Ragna Berg
  • Åtte rotstudiebokser (rhizotroner) fylles med ulike jordblandinger, 2018

    Åtte rotstudiebokser (rhizotroner) fylles med ulike jordblandinger, juni 2018

    Foto
    Ingjerd Solfjeld
  • Med gjennomsiktige vegger kan plantenes rotutvikling følges.

    Med gjennomsiktige vegger kan plantenes rotutvikling følges.

    Foto
    Ingjerd Solfjeld
  • 4 stk. spisslønn (Acer platanoides frøkilde Fåberg) er plantet i hver boks

    4 stk. spisslønn (Acer platanoides frøkilde Fåberg) er plantet i hver boks, juni 2018

    Foto
    Ingjerd Solfjeld
  • Rotstudieboksene fylt med ulike jordblandinger og plantet med 4 spisslønn (Acer platanoides frøkilde Fåberg) pr. boks.

    Rotstudieboksene fylt med ulike jordblandinger og plantet med 4 spisslønn (Acer platanoides frøkilde Fåberg) pr. boks.

    Foto
    Ingjerd Solfjeld

Et pilotprosjekt i samarbeid mellom Statens vegvesen og NMBU

Omtanke for naturmiljø og grønn bærekraft er drivkraften i utvikling og kvalitetssikring av jordblandinger. Både myndigheter og private aktører ser muligheter for resirkulering av avfallsprodukter som maskinsand og kompostert kloakkslam. I denne utprøvingen tester vi 8 ulike jordblandinger og ser på fysiske, kjemiske og biologiske forskjeller mellom jordblandinger med maskinsand og natursand. Vi høster også erfaring med bruk av kompostert slam sammenlignet med park/hageavfall.  

FoU utprøving av anleggsjord til trær i Landskapslaboratoriet

Bakgrunn for FoU prosjektet

Statens vegvesen som initiativtaker, ønsker å finne ut mer om jordblandinger som brukes ved planting av trær langs veg og gate.

Statens vegvesen har i sin prosesskode (74.44) - anleggsjord til trær i grøntanlegg, en spesifikasjon for en jordblanding. Prosesskoden som er utviklet i samarbeid med NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi), omfatter krav til tekstur, opprinnelsesmaterialer og kjemiske egenskaper (Statens vegvesen håndbok 761, prosess 74.44). Jord som produseres (blandes) industrielt etter denne spesifikasjonen virker ofte kompakt og steril. I enkelte tilfeller kan det se ut som om jordblandinger har selvkomprimerende egenskaper, noe som reduserer evnen til gassutveksling (oksygen inn/ karbondioksid ut). Dette er observasjoner som det er behov for å få bekreftet, eller avkreftet slik at videre argumentasjon for utvikling av jordbeskrivelser kan bygge på dokumentert kunnskap.

Jordproduksjon i endring

Tidligere var jord fra naturlige moreneforekomster den viktigste ressursen til jord til grøntanlegg. De fleste jordprodusentene var grunneiere med god tilgang til natursand og gjerne torv i tillegg. Med et voksende fokus på miljø og resirkulering av ressurser har både myndigheter og private aktører nå sett verdien i avfall og ser etter bruksområder for resirkulerte produkter og avfallsprodukter. Avfall fra pukkveksindustri, kompostert kloakkslam og park-/hageavfall er eksempler på slike produkter som kan brukes i jordproduksjon. Grøntanlegg er utpekt som et viktig markedsområde og potensiell avtaker av både jord-, gjødsel- og jorddekkeprodukter.

Jordproduktene som tilbys domineres av de ressursene produsentene til enhver tid har størst tilgang på. I noen tilfeller er dette en blanding av maskinsand som er et restprodukt fra pukkverksindustrien, og kompostert kloakkslam. Nytt i de siste årene er bruk av biokull i grøntanlegg. Det er av mange utpekt som fremtidens tilsetningsprodukt til jordblandinger og er allerede i bruk i gatetreanlegg i Sverige, Tyskland, USA og Canada.

Vi ser nærmere på den kvalitative forskjellen på noen utvalgte jordblandinger.

Vi vil prøve ut vår hypotese: Det er bedre vekstforhold i jordblanding med natursand enn i jordblanding med maskinsand. Videre vil vi få mer erfaring med bruk av kompostert kloakkslam sammenlignet med kompostert park-hageavfall i etableringsfasen, samt få noe erfaring med bruk av biokull som tilsetning i jordblanding.   

Prosjektutforming  - metode

Vi har laget åtte rhizotroner, det vil si rotstudiebokser. Hver boks inneholder i underkant av 1 m3 jordblanding og fire små spisslønn, Acer platanoides frøkilde Fåberg.

Jordblandingen i hver boks består av en mineraldel, enten natursand hentet fra en moreneforekomst med fraksjonene leir, silt og sand eller maskinsand som er knust slik at den inneholder fraksjonene leir, silt og sand samt en organisk del, enten park-/hageavfallskompost eller kompostert kloakkslam

Biokull produsert av løvtrær er tilsatt to av blandingene.

Alle jordblandingene oppfyller kravene i prosesskode 74.44 med noen viktige unntak. Mineraldelen av blanding 2 og 6 inneholder kun maskinsand og prosesskoden har krav om minst 50 prosent natursand. Blanding 4 er et standardprodukt fra Oslokompost med en større andel organisk materiale. Dette er en hyllevare fra Oslokompost som forventes å ligge nært opp til de egenskaper som er ønskelig for anleggsjord til trær. Biokull er ikke tatt med i prosesskoden.

Jordblandingene

  1. Natursand og park/hageavfallskompost.
  2. Maskinsand og kompostert kloakkslam.
  3. Natursand og park/hageavfallskompost blandet med biokull.
  4. «Rotlag» fra Oslokompost (Oslo kommune). Det er en blanding av natursand og park/hageavfallskompost (nær samme som blanding nr.1)
  5. Natursand og maskinsand blandet med park-/hageavfallskompost
  6. Maskinsand blandet med park/hageavfallskompost og biokull.
  7. Natursand blandet med kompostert kloakkslam.
  8. Maskinsand blandet med park/hageavfallskompost.

 Fysiske jordanalyser med penetrometermålinger er utført ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA).  Kjemiske jordanalyser er utført av Eurofins og mikrobiologiske analyser (mengde og diversitet av bakterier, sopp (hyfer og sporer), flagellater, protozoer, nematoder, amøber, ciliater og diatomeer) er utført av VitalAnalyse as. Tilvekstmålinger med skyvelær og identifisering- samt telling av ugras er utført av Fakultet for landskap- og samfunn (LANDSAM).

Vi kjøpte jordblandingene fra Oslokompost, biokull fra H. Haugen, Sætre og trær fra Mellbye planteskole.

Utprøvingen er finansiert av Statens vegvesen og NMBU, Fakultet for landskap- og samfunn. 

Foreløpige resultater og oppsummering

Penetrometer målinger

Målinger utført etter første vekstsesong viste at Jordblanding 2, maskinsand og kompostert kloakkslam, var mer kompakt i øverste (1-10cm) og nederste (40-60cm) sjikt enn de øvrige jordblandingen (figur 1). Målingene er gjort tidlig i utprøvingen og dette er ikke et sikkert resultat. 

Figur 1. Sammenliknet med de øvrige jordblandingene er jordblanding 2, oransje farge, betydelig mer kompakt i det øvre sjiktet (1-10cm) og i den nedre delen av jordprofilen (40-60 cm), ikke signifikant)
Foto
Ingjerd Solfjell

Vi har blitt stadig mer klar over hvor viktig mikrolivet er for jordas fruktbarhet i landbruket. At det samme gjør seg gjeldene når det gjelder anleggsjord til grøntanlegg vil neppe være noen overraskelse, men da dette feltet er lite undersøkt og dokumentert ble det tidlig bestemt i prosjektet at variasjoner i mikroliv-aktiviteten i de ulike jord-blandingene måtte undersøkes og sammenliknes nærmere. 

Mikrobiell aktivitet

Resultatet av analyse av mikrobiell aktivitet fremkommer som en totalvurdering av antall arter og hvor mange det er av ulike arter. Verdien må ligge over verdien 1 for å kunne regnes som tilfredsstillende. Jordblanding nr. 2 var den eneste som ble vurdert til en lavere verdi enn 1. Dette er den samme jordprøven som også kom dårligst ut av penetrometermålingen. 

Tilvekst

Stammetilvekst er best i jordblanding 2, og dårligst i jordblanding 6. Begge med maskinsand. Plantene er frøformert og varierte i utgangspunktet, vi kan derfor ikke anta noe utfra disse tallene. Analyse av tilvekst etter år 2 og 3 (2020) er mer interessant. Men vi nevner det siden blanding 2, som kom dårligst ut i penetrometermålinger og mikrobiologisk analyse, likevel kom best ut med stammetilvekst. 

Ugras

Vi fant det interessant å registrere antall og art av ugras fordi det var stor forskjell på de ulike blandingene. Blandingene med kompostert slam (2 og 7) hadde stort antall og mange arter ugras. I blanding 4, rotlag fra Oslokompost var det ingen ugrasplanter. Til sammen var det 46 ulike arter ugras i utprøvingen. Grunnen til varierende ugras antall og variasjon kan skyldes for eksempel frøspredning til lagret kompost før blanding og behøver ikke å være negativt for vekstforhold for trær.

 

Tabell 1.  Verdien for mikrobiell aktivitet må være bedre enn verdien 1 for å kunne regnes som tilfredsstillende ifølge VitalAnalyse. Vi ser av tabellen at jordblanding nr. 2 har fått lavere verdi enn 1. i testen, men stammetilveksten på trærne er best og antall ugras nest høyest.  

Jordblanding  nummer

Biologisk aktivitet Score >1 er tilfredstillende for plantevekst

Tilvekst stamme- diameter, gj.snittet av 4 planter

Antall ugrasp- lanter per boks

Antall arter ugras per boks
1 3,51  2,75  24  8
2  0,67 4,88  63  16 
3 3,87  3,88  14 
4 3,04  3,25 
5 4,73  2,00  23 
6 2,84  1,50  33  13 
7 2,69  2,75  81  26 
8 4,01  1,63  36  12 

Tabell 1.
 

 Oppsummering

Selv om resultatet til nå har gått i den retning vi forventet; at maskinsand er mer kompakt og har mindre biologisk aktivitet enn natursand, er det ikke mulig å trekke noen endelig konklusjon før det er gjort flere repeterende målinger over minst 3 år. Planen er å gjenta de samme målingene i 2019 og 2020. I tillegg vil vi ved avslutning ta kjemiske analyser av jorda slik at vi kan sammenlikne de ulike jordblandingenes evne til å holde på og avgi essensielle elementer (ionebyttekapasitet). Tilvekst på lønnetrærne gjennom tre år vil gi oss verdifull informasjon om vekstforholdene i de ulike jordblandingene.

 

Les også: Forsker på grønne tak i Norges landskapslaboratorium NMBU

Vil du vite mer om de ulike områdene i universitetsparken og hvilke planter som finnes der? Da kan du besøke vår digitale parkutforsker.

Published 23. september 2019 - 16:28 - Updated 20. April 2020 - 14:41