Nå går hun av med pensjon etter 41 år i jobben.
– Ellen har vært sentral for Planteskolen. Hun veileder studenter, er forsøkstekniker, aler opp planter og hun gjør også grovarbeidet som ugressluking og beskjæring, forteller Ragna Berg, overingeniør ved Planteskolen.
Planteskolen er en del av Norges landskapslaboratorium ved Institutt for landskapsarkitektur. Landskapslaboratoriet er et stort utendørs laboratorium for tverrfaglig forskning og undervisning. Laboratoriet har hovedsete i Planteskolen som rommer innholdsrike plantesamlinger, klonarkiv og forsøks- og undervisningsfelt.
– Når Ellen går av, mister vi en masse kompetanse og kunnskap. Vi prøver jo alltid å overføre mye av det, men selv om mye skrives ned og blir bevart på andre måter, er det mye som forsvinner når dyktige folk som Ellen går av, slår Berg fast.
Hun får støtte av Peder Anker Pedersen, førsteamanuensis ved Institutt for landskapsarkitektur.
– Jeg har samarbeidet med henne i 35 år. Ellen Zakariassen er faglig veldig sterk. Hun er gartnerutdannet og har tilegnet seg kunnskaper opp på et høyt akademisk nivå, først og fremst innen faget plantekjennskap.
Pedersen forteller om en kollega som er godt over snittet interessert og nysgjerrig.
– Hun har en stor vilje til å lære mer om faget, om planter, plantekjennskap, dyrking av planter, fordi hun er genuint interessert i det. Det er ingen selvfølge, men for hennes vedkommende er det en stor personlig interesse.
Han kan avsløre at Zakariassens interesse for yrket også synes godt hjemme hos henne:
– Hun har også en praktfull hage der, hun kan virkelig det hun driver med i jobben sin.
Zakariassen selv forteller at interessen for hage og planter kom tidlig.
– Jeg kommer fra en gård med hage og begynte veldig tidlig å grave og plante. Mormor var veldig hageinteressert, og vi bestilte frø og plantet. Jeg lærte om flora tidlig, som liten jente. Jeg har på et vis vært i bransjen hele livet, og det er veldig artig å også få brukt noe av det som strengt tatt ikke er gartnerkunnskap når jeg er ute med studenter i felt og se på ville planter.
Hvordan blir det å slutte i jobben nå, tror du?
– Jeg bor på Ås - jeg kan nesten se huset fra Planteskolen. På bare syv minutter er jeg på jobb. Og når jeg sykler den siste delen gjennom den fantastiske parken vi har, når jeg kommer langs dammen, da tenker jeg du verden, jeg er heldig! Det har vært fine år. Men det er mye jobb, og som gartner bruker du kroppen, så jeg tenker at det kanskje er greit nok å trappe litt ned nå. Og så kommer det nye, fine folk som overtar, smiler Zakariassen.
Hun blir nok ikke helt arbeidsledig med det første, for det er flere som trenger henne.
– Jeg har en stor hage, og det krever en del. Når jeg kommer hjem fra jobb, er det full fart ut i hagen, og det kan jo bli godt å ha litt mer tid, ikke alltid ha det så travelt. Det gleder meg til. Det blir godt å ikke alltid henge i stroppen. Og så kom det et barnebarn i sommer. Sommeren har alltid vært den travleste tiden for meg på NMBU, så nå tenker jeg å få nyte vår og sommer.
Zakariassen har vært med på mange omstillinger og navnebytter fra hun startet i 1981. Det passer en fagperson som liker å følge med i tiden og tilegne seg ny kunnskap.
– Jeg er gartner i bunn. Først var jeg fagassistent, og så ble jeg forskningstekniker. Da besto jobben i å utføre den praktiske delen av forsøk som til enhver tid var på gang. Det er målinger, nøyaktig prøvetaking og det vanlige arbeidet med vanning og luking. Jeg bistår vitenskapelig personal med å samle inn data, med statistikkbehandling av forskningsdata, og har etterhvert også undervist og veiledet studenter. Det har vært et veldig fint tilskudd til jobben å jobbe med studenter.
Zakariassen blir ivrig når hun forteller om noen av forskningsprosjektene de arbeider med ved Planteskolen.
– Vi har hatt et prosjekt rundt revegetering, der vi har vært i fjellet og satt i stand natur som er ødelagt av utbygging, veier og vassdrag. Det er veldig artig. Og her på NMBU har vi roseprosjektet vårt; en innsamling av historiske roser. Og nå i høst lager studentene en hage i Planteskolen der rosene skal plasseres etter et visst system.
Zakariassen forteller at hun ganske sikkert kommer til å ta turen innom Planteskolen og parken også som pensjonist.
– NMBU har vært en stor del av livet mitt. Jeg kommer nok til å stikke innom og gå tur her, for jeg er nysgjerrig på hva som skjer. Det har vært en rivende utvikling de siste årene. Det kommer nye folk inn som sikkert vil gjøre ting på en annen måte. Det er prosjekter jeg har lyst til å følge med på, for det skjer veldig mye i parken.
Hun er fornøyd med å ha hatt NMBU som arbeidssted.
– Som gartner - å få komme på et sånt sted med så mye kompetanse - det er jo veldig flott. Her er det folk med masse kunnskap, og det har vært et fint sted å jobbe. Jobben har vært litt hobby og, man er privilegert når man får jobbe med noe man er opptatt av.
Og helt ferdig blir hun nok aldri:
– Jeg har vært gartner fra jeg var liten jente. Nå skal jeg være i bransjen på hobbybasis. For jeg kommer alltid til å være gartner.