- Har ikke angret et sekund

  • h

    Hvor skal jeg gå?, tenkte Tanita Guldbrandsen, før hun banket på en døra til Smedvig Landskapsarkitekter i en av Bergens mange smau.

    Foto
    Shutterstock / privat

Da Tanita var lei av jobben og lette etter noe annet å gjøre, ramlet hun tilfeldigvis innom Smedsvig Landskapsarkitekter i Bergen. Så tok livet en ny vending.

 

 

- Har ikke angret et sekund

Mitt første møte med landskapsarkitektur skjedde ved en ren tilfeldighet. Jeg hadde innsett at jeg ikke trivdes i jobben min lenger, men visste ikke hvilket yrke jeg heller burde satse på.

Les også: Hva gjør egentlig en landskapsarkitekt?

Frustrert vandret jeg rundt på jakt etter inspirasjon, og snublet inn i et smau – som man jo ofte gjør i Bergen. På det ene gamle trehuset hang det et skilt med påskriften Smedsvig Landskapsarkitekter AS. - Hva i all verden er en landskapsarkitekt?, tenkte jeg og banket nysgjerrig på. Jeg ble møtt av en smilende dame som villig tok en pause fra skjermen for å drikke kaffe med meg, og tålmodig svare på alle de tåpelige spørsmålene mine. For hvert svar ble jeg mer og mer overbevist. Da jeg gikk ut i regnet igjen, visste jeg hva jeg skulle bli.

Les også: Om master i landskapsarkitektu (5-årig)

Nå er jeg snart ferdig med mitt andre år på landskapsarkitektstudiet ved NMBU. Hver dag lærer jeg om hvordan vi kan gjøre de fysiske omgivelsene våre bedre. Jeg har ikke angret et sekund. Yrkesstoltheten min har allerede fått dype røtter.

Et skifte
Men noe mangler. Selv om vi blir fortalt at landskapsarkitekter har et enormt ansvar, er vi nesten ikke å finne i samfunnsdebatten. For et land med så store naturlige rikdommer som Norge har, rettes søkelyset mot bygningene når vi planlegger, ikke omgivelsene. Heldigvis virker det som om et skifte er på vei der landskapsarkitektene får en større og mer selvfølgelig rolle i samfunnsbyggingen.

Landskapsarkitekter har ikke bare en svært god teknisk, økologisk og sosiologisk kompetanse. Vi kan også argumentere for skjønnhet og kvaliteter, for ikke å glemme vår lange historie med interdisiplinært samarbeid. Alt dette er gull verdt når vi nå skal bygge en bærekraftig fremtid med rom for alle. Bare hør med naboene våre – det er ikke uten grunn at Sveriges nye riksarkitekt er utdannet landskapsarkitekt.

Verdige kapteiner
For at dette skiftet skal få fotfeste må vi ta roret og vise oss som verdige kapteiner. Da må vi kvitte oss med beskjedenheten, for de sosiale og klimatiske endringene vi står overfor bryr seg ikke om janteloven. Vi må debattere, og vi må tørre å ha meninger. Med det bunnsolide faglige grunnlaget vårt har vi råd til å rope høyt.

Les også: Hva er landskapsarkitektur for deg?

Samtidig må ropingen være forståelig. Det nytter ikke å komme drassende med kompliserte fagterminologier, illustrasjoner som pynter på sannheten, og mumlende unnskyldninger som «men plan- og bygningsetaten sier at …». Folk flest må forstå hva vi gjør, for vi planlegger og bygger tross alt for dem. Og hvis noen ikke tillater at vi gjør arbeidet vårt på best mulig måte, må vi sørge for å eliminere begrensningene med solid argumentasjon. De aller fleste hører på folk som har noe vettug å si, til og med plan- og bygningsetaten.

Klima i endring
Med et klima i endring og et stadig svinnende livsgrunnlag, håper jeg inderlig at de neste 100 årene blir sterkt preget av vår faggruppe. Jeg gleder meg til å være en del av et skifte som gjør at landskapsarkitekter ikke lar seg begrense av tittelen, men blander seg i det meste og heller utvider forståelsen av faget. En fremtid der landskapsarkitekter aktivt deltar i debatter og utrettelig jobber for å bevare naturlige verdier. En fremtid der ingen lurer på hva en landskapsarkitekt er, for vi kommer til å kreve så stor plass at ingen kan ignorere oss.  

Published 20. juni 2019 - 14:03 - Updated 25. juni 2019 - 12:47