Studentprosjekt skal redde risavlinger

Student Pernille Eskeland Janssen
Student Pernille Eskeland JanssenFoto: Egil Jahren

NMBU-student Pernille vil undersøke om landskapsarkitektur kan redde befolkningens livsgrunnlag på flomutsatte Madagaskar.

På Madagaskar fører blant annet den geografiske plassering til at man her ofte opplever ekstremvær. Øya beskrives som en «hotzone»:

­– Der er man i kryssild fra ulike naturskapte katastrofer, og i tillegg forverres situasjonen av klimaendringene, forteller Pernille Eskeland Janssen, 26 år og student på Landskapsarkitektur ved NMBU.

Hun får nå støtte fra SITRAP, NMBUs Senter for fremragende utdanning, for å gjennomføre et feltstudium med mål om å avhjelpe den hardt prøvede befolkningen. Til høsten reiser hun til Fandriana, et område i høylandet på Madagaskar.

Hard prøvet

Alle familier har en egen rismark på Madagaskar, og ris inngår i alle dagens tre måltider. Her finnes også kommersiell stordrift, og risproduksjon står for 33 % av bruttonasjonalprodukt.

Risdyrking er fleksibelt, med mange ulike sorter som trives under ulike forhold. Derfor har beboerne på Madagaskar så langt kunnet håndtere de utfordrende værforholdene. Men med menneskeskapte klimaendringer blir det stadig mer krevende.­

– Sykloner, oversvømmelser og stormflo kommer oftere og oftere. I etterkant kommer tørken. En utbredt fattigdom gjør at dette treffer ekstra hardt og får store konsekvenser.

Det ekstreme været går ut over risproduksjonen og raserer til stadighet livsgrunnlaget for befolkningen. I vinteren 2023 gikk 70 % av alle avlingene tapt etter at en syklon herjet området.

– Problemene på Madagaskar gjelder også globalt – at klimaet endrer seg raskere enn det kompetanse og ressurser klarer å omstille seg til, sier Pernille.

Pernille vet ikke om det faktisk vil være mulig å få til ytterligere omstillinger, det er noe av premisset med hele studiet. Men hun mener vi må prøve, og helt siden et utvekslingsopphold i Fandriana i 2017 har hun tenkt på hvordan hun kan hjelpe. Støtten fra SITRAP har gitt henne en mulighet.

Risproduksjon utgjør 33 % av BNP for Madagaskar
Risproduksjon utgjør 33 % av BNP for Madagaskar Foto: Pierre Jean Durieu / Shutterstock

Potensiale for å løse klimautfordringer

Pernilles prosjekt skal først og fremst handle om å undersøke og å lære. Hun vet ikke hvorvidt hennes kunnskaper i landskapsarkitektur kan komme til nytte.

– Landskapsarkitektur handler ikke bare om det estetiske, det dreier seg like mye om planlegging og problemløsning gjennom design, forteller Pernille. – Vi lærer kreative og innovative tilnærminger. Det er et holistisk fagfelt som rommer mye.

Hun forteller om flere prosjekter hvor landskapsarkitekter har jobbet med nye løsninger for landbruk og tilpasninger til uunngåelige klimaendringer.

– Jeg ønsker å utforske hva mitt fagfelt kan bidra med. Det er ikke det at jeg tror jeg kan redde verden ved å dra til Madagaskar. Men jeg mener at fagfeltet i dag står sentralt i klimakampen, og er i front i arbeidet med klimatilpasninger.

Hun mener imidlertid at fagfeltet og studier har mer å gå på.

– Jeg ønsker mer fokus på design og innovative løsninger inn mot denne tematikken i studiet og fagfeltet, spesielt i en global og internasjonal kontekst. Jeg håper på enda flere bidrag fra fagfeltet mitt i fremtiden, sier Pernille

Støtter studentdrevet læring

SITRAP, som bidrar med pengestøtte til Pernilles prosjekt jobber først og fremst med å utvikle undervisningsmetoder for planleggingsfagene, som landskapsarkitektur, eiendomsfag og by- og regionplanlegging. I 2022 fikk de tildelt status som Senter for fremragende utdanning.

De deler ut såkornsmidler til prosjekter som går utover den ordinære undervisningen og som kan bidra til erfaringer og kunnskap om studentdrevet læring. Når Pernille returnerer skal hun blant annet organisere en utstilling for andre studenter, i tillegg til å rapportere til SITRAP.

– Jeg er veldig takknemlig for denne støtten, jeg ville kanskje ikke fått dette til uten, sier Pernille. – Å jobbe i felt på denne måten vil være en verdifull læringsopplevelse.

Såkornsmidlene deles ut hvert semester, etter en søknadsprosess hvor en jury gjennomgår de ulike studentprosjektene. I alt fem prosjekter fikk støtte våren 2023. De øvrige prosjektene var:

  • Deltagelse på sommerskole om klimaresiliente byer
  • Artikkelkonkurranse i regi av det studentdrevne eiendomsmagasinet DEKAR
  • Internship og praksis i engelsk hage sommeren 2023
  • Produksjon av videopodcast om planleggingsfagene ved NMBU

I alt ble det sendt inn åtte søknader. Til høsten vil det lyses ut en ny runde med såkornsmidler.

Publisert - Oppdatert

Del på