Språk og kultur avgjorde om du skjønte covid-informasjon

Da pandemien traff landet, var det mye viktig informasjon som skulle ut til alle. Samtidig ble folk sittende hjemme. Sosiale medier ble viktigere enn noen gang.

– Kommuner og helsevesen fikk stort behov for å få formidlet ut informasjon til hele befolkningen. Samtidig er det ulike forutsetninger for å nyttiggjøre seg den informasjonen som blir gitt, konstaterer Henriette Karlsen Kivedal. 

Covid og sosiale medier

Hun studerer folkehelsevitenskap ved NMBU. Nå skriver hun masteroppgave om koronainformasjon og sosiale medier.

Selv arbeidet hun med testing, rådgivning og smittesporing i Fredrikstad kommune mens pandemien sto på som verst.

– Jeg erfarte at det er forskjellig hvordan folk forholder seg til begreper rundt helse og smitte, symptomer, regler og råd som kommer fra myndighetene, forteller hun. 

Vanskelige «symptomer»

Da hun arbeidet med smittesporing, var hun spesielt interessert i hva slags symptomer du hadde og når de startet.

– Særlig i møtet med personer med innvandrerbakgrunn var ordet «symptomer» vanskelig. Vi måtte ordlegge oss annerledes for å få frem informasjon, sier Kivedal. Hun peker på at det også var en skjevfordeling i smitten, med flere tilfeller blant innvandrerbefolkningen.

Det handler om språk, men også om kultur og vaner. – Hvis jeg har vært syk med ett eller annet, vet jeg akkurat når jeg begynte å føle meg pjusk og når det begynte å gjøre vondt i halsen. Den måten å forholde seg til sykdom på er ikke lik i alle kulturer. De har forskjellige måter å forholde seg til sykdom på og forskjellige måter å snakke med folk om det på, slår hun fast.

Det er forskjeller også ut fra hvor lenge du har bodd i Norge og om du har tilknytning til flere kulturer samtidig, peker Kivedal på. 

Møteplasser ble borte

Selv arbeidet hun med én-til-én-informasjon. Men det hun har tatt for seg nå, er sosiale medier og hvordan det går an å treffe flest mulig med kommunikasjon som er lett å forstå. – Det var også et problem under pandemien at plutselig var det mange som ble overlatt mer til seg selv fordi det var sosial distansering, sier hun.

Tidligere forskning viser at innvandrerbefolkningen har ekstra stor nytte av møteplasser som for eksempel en språkkafé eller en flyktningkonsulent. Da møteplassene ble stengt, ble de overlatt til seg selv og måtte finne ut ting på egen hånd. 

Enkelt språk

– Når jeg ser på materialet jeg jobber med, ser jeg at det er gjort mange gode tilpasninger. Men jevnt over vil informasjon naturlig nok være tilpasset den norske måten å se ting på. Det gjelder å se på ordvalget, oppbygningen av budskapet og om det kan holdes enkelt og konkret i stedet for å bruke mange vanskelige helsetermer, slår Kivedal fast.

Akkurat klarspråk i stedet for helsetermer, det er et råd som gjelder alle. Også de som har norsk som morsmål, sliter med å forstå stammespråket.

Henriette Karlsen Kivedal har gått fra den ene krisen til den neste. Nå arbeider hun med å skaffe flyktninger et sted å bo. Forskjellene mellom Ukraina og Norge er mindre enn mellom Norge og mange andre land, men det er klare ulikheter der, også, opplever hun. 

Nyhetskanal

Hun mener at funnene hennes kan overføres til mye annet enn bare en pandemi:

– Sosiale medier ble enda mer aktuelle på grunn av avstand og sosial distansering, men de vil fortsette å være aktuelle for folkehelseformidling. Det vil være nyttig å se mulighetene. Forskningsmaterialet som jeg har lest, viser at mange tenker seg at sosiale medier er et sted hvor vi holder kontakt med venner og bekjente. Men veldig mange av innvandrerbefolkningen bruker dem som et sted å lete etter informasjon og nyheter, slår Henriette Karlsen Kivedal fast. 

Mye feilinformasjon

I Fredrikstad kommune bekrefter kommunikasjonsrådgiver Atle Jansson at Facebook og Instagram var helt vesentlige under pandemien. – I kommunikasjonsstrategien vår heter det at vi skal være der hvor folk er. Ved hjelp av disse kanalene nådde vi raskt ut med riktig og viktig informasjon, sier han.

Kommunen hadde hjelp av at den allerede var relativt stor i disse to kanalene. Kommunen betalte også for å nå flere.

– I slike kriser som omfatter helse og sikkerhet, er det svært viktig å være «på» i disse kanalene. Da må vi også sørge for å være riktig bemannet, slik at vi til enhver tid kan svare på spørsmål i kommentarfelt og på direkte meldinger og moderere kommentarfeltene. Under pandemien florerte det med feilinformasjon og udokumenterte påstander. Vi hadde en viktig jobb med å luke ut slik informasjon og korrigere med riktig informasjon, sier Atle Jansson.