– Det kan bli vanskeligere å nå målene

Kun tre av ti voksne er aktive nok, viser helsemyndighetenes undersøkelse av den norske befolkningen. Men det skal lite til for å oppnå stor endring: Bare noen få minutters daglig fysisk aktivitet, som for eksempel rask gange, har stor helsegevinst. I 2020 kom Helse- og omsorgsdepartementet med en handlingsplan for fysisk aktivitet i befolkningen fram mot 2030.

På oppdrag fra helsemyndighetene har forskere ved NMBU undersøkt hva som finnes av indikatorer om tiltak som kan måle om vi er på rett vei med handlingsplanen.

– Finnes det indikatorer, spesielt på nasjonalt nivå, som kan måle om det blir gjennomført tiltak på regionalt og kommunalt nivå som bidrar til mer aktivitet? Kan vi for eksempel måle at kommunen bygger nye kilometere med gang- og sykkelveger, at den opparbeider flere godt tilgjengelige grønne områder og andre områder i nærmiljøet for egenorganisert fysisk aktiviteter, forklarer professor emerita Kine Halvorsen Thorén fra NMBU. Hun har ledet arbeidet med rapporten.

Trenger samordning
Rapportens hovedoppsummering er at dette er et felt der det er behov for at aktørene på nasjonalt nivå trenger å samordne seg.

– Det er ikke tydelig sammenheng mellom nasjonale mål om fysisk aktivitet og gange og indikatorer, og det mangler felles informasjon utad både om kunnskapsgrunnlag og indikatorer for temaet fysisk aktivitet og gange.

Thoréns egen og andres forskning på feltet understreker nemlig betydningen av nærmiljøet og de daglige omgivelsene våre for helsen vår.

– Det må være enkelt å kunne være fysisk aktiv i hverdagen. Det handler om å kunne gå tur i fritiden, gå til butikken, sykle eller gå til og fra arbeid, skole og fritidsaktiviteter. Det er også nødvendig å planlegge for gode, felles uteområder rundt boliger og lekeplasser der barn bor, slår Thorén fast.

Målene i handlingsplanen er å utvikle et mer aktivitetsvennlig samfunn der alle uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivå og sosial bakgrunn har mulighet til bevegelse og fysisk aktivitet. Dessuten skal andelen i befolkningen som oppfyller helsemessige anbefalinger om fysisk aktivitet øke med 10 prosentpoeng innen 2025 og 15 prosentpoeng innen 2030.

– Det finnes mye informasjon på nasjonalt nivå, men den er spredt på en rekke ulike departementer, direktorater og andre kunnskapsleverandører, som SSB, Folkehelseinstituttet og andre. Det er ikke sammenheng mellom målene for aktivitetspolitikken tilknyttet nærmiljøet og det kunnskapsgrunnlaget - som spørreundersøkelser og arealstatistikk - som benyttes, og indikatorer som kan brukes for å undersøke om man er på rett veg for å nå målene.

Vanskeligere å nå målene
Thorén forklarer at dette kan bidra til at de som har ansvaret for å iverksette folkehelsepolitikken på kommunalt og regionalt nivå ikke får enkel tilgang til relevant informasjon og kunnskapsgrunnlag om hvilke tiltak som kan bidra til økt fysisk aktivitet og gange i nærmiljøet. Dermed kan det bli vanskeligere å nå målene i handlingsplanen for fysisk aktivitet.

Forskerne har registrert at de indikatorene de har kommet over først og fremst er av kvantitativ art der en måler arealstørrelser, avstander, andeler og så videre, mens få kartlegger innhold og kvalitative egenskaper, som opplevelses- og brukskvaliteter.

For noen områder har ikke forskerne kunnet identifisere nasjonale indikatorer eller indekser i det hele tatt:
– Vi finner ikke datagrunnlag for uterom i byene, utearealer på skoler og barnehager, tilgang og nærhet til dagligvarebutikker og annen nærservice, tiltak som kan motivere til fysisk aktivitet og gange eller kommunale og regionale planprosesser som kan bidra til fysisk aktivitet og gange.

Professor Thorén har en klar oppfordring til helsemyndighetene:
– Det vil være naturlig at denne typen tjenester og tiltak som blant annet angår regional og kommunal planlegging samles og finnes på en felles plattform. Det er nødvendig med en helhetlig politikk og tiltak som understøtter og driver frem lokal aktivitetspolitikk på tvers av offentlig sektor, der hovedmålet er en fysisk aktiv befolkning.