Se eldgamle blekksprutfossiler og trær som overlevde Hiroshima-bomben i NMBUs nye geologihage

  • En kalkstein med blekksprutfossiler dukket opp under byggingen av NMBUs veterinærbygg. Nå er den plassert i universitetets nye geologihage. Sirkelen midt i bildet viser tverrsnitt av primitive blekkspruter med kjegleformede skall.

    En kalkstein med blekksprutfossiler dukket opp under byggingen av NMBUs veterinærbygg. Nå er den plassert i universitetets nye geologihage. Sirkelen midt i bildet viser tverrsnitt av primitive blekkspruter med kjegleformede skall.

    Foto
    Tove Rømo Grande / NMBU

Steinblokker fraktet med isen fra Jotunheimen til Ås, sandstein som for 400 millioner år siden formet en strand, og kalkstein fra Hadeland med fossiler av langstrakte blekkspruter. Et nytt geologisk klasserom har vokst fram i parken på NMBU.

Se eldgamle blekksprutfossiler og trær som overlevde Hiroshima-bomben i NMBUs nye geologihage

Visste du at Norge en gang lå sør for Ekvator?

I tropisk, grunt hav for over 450 millioner år siden levde primitive blekkspruter med langstrakte, kjegleformede skall i våre farvann. Den gangen lå landmassen som Norge består av, langt sør for Ekvator. Dyrelivet i havet i denne perioden, som kalles ordovicium, er vel bevart i form av fossiler. I og rundt Oslo finnes det rikelig med kalkstein som bevarer det historiske dyrelivet.

Slike steiner er bare noe av det som ligger utstilt i NMBUs nye geologihage.

For over 400 millioner år siden formet den røde sandsteinen øverst til venstre i bildet deler av en strand. Den mørke småsteinen imellom former i dag et kalksteinbed.

For over 400 millioner år siden formet den røde sandsteinen øverst til venstre i bildet deler av en strand. Den mørke småsteinen imellom former i dag et kalksteinbed.

Foto
Tove Rømo Grande / NMBU

Trær fra Hiroshima

Også trærne i geologihagen gjemmer en helt unik historie. Knapt et år etter at allierte fly slapp en atombombe over den japanske byen Hiroshima i 1945, skjøt grønne skudd igjen opp fra bakken. Etter den massive ødeleggelsen og tap av både menneske- og planteliv, var trærnes overlevelse en stor overraskelse for mange. Frø fra Hiroshima-trærne har blitt spredt som fredssymboler og minnesmerker til botaniske hager og institusjoner verden over. Treet som står i geologihagen på Ås er avlet opp ved NMBUs planteskole.

For øvrig er trærne og plantene plassert i samsvar med de geologiske tidsepokenesom hagen er delt opp i.

Utendørs læringsarena for landskapsarkitekter og geologer

Studentene i landskapsarkitektur og landskapsingeniør har vært med å bygge hagen, som en del av et innføringskurs i fagene. Gjennom hellelegging, kantstein, utlegging av grus, planering og beplantning har hagen tatt form. Det er brukt norsk naturstein som byggematerialer, som blant annet trapper, kantstein og heller av Oppdal- og Ottaskifer med forskjellig overflatebehandling.

Treet til høyre for pensjonert førsteamanuensis Michael Heim er resultatet av frø fra trær som overlevde Hiroshima-bomben i 1945.

Treet til høyre for pensjonert førsteamanuensis Michael Heim er resultatet av frø fra trær som overlevde Hiroshima-bomben i 1945.

Foto
Tove Rømo Grande / NMBU

Hagen blir et felles utendørs klasserom for studenter og andre interesserte. Foreløpig mangler skilting, men det skal være klar til våren.

Samarbeid på tvers

Etableringen av geologihagen har vært et tverrfaglig samarbeid mellom NMBUs parkavdeling, Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning og Institutt for landskapsarkitektur.

Pensjonert førsteamanuensis Michel Heim har stått for det geologifaglige ansvaret. Parkavdelingen ved Helle Blindheim Strandhagen og Bjørn Anders Fredriksen har tatt seg av hagedesignet.

Ragna Berg ved Institutt for landskapsarkitektur har vært prosjektleder for undervisningen og byggingen av hagen. Med seg som instruktører hadde hun Ingvild Tønsberg fra Parkavdelingen, Arne Aas fra Uteanlegg AS og fjorårets europamester i anleggsgartnerfaget, Kjetil Schwoch fra Anleggsgartner Strandman AS.

Studenter i landskapsarkitektur og landskapsingeniør har vært med å bygge NMBUs nye geologihage.

Studenter i landskapsarkitektur og landskapsingeniør har vært med å bygge NMBUs nye geologihage.

Foto
Ragna Berg
På begge sider av luftetårnet ligger steiner fra den kaledoniske fjellkjeden som oppsto da Grønland og Norge kolliderte for 400 millioner år siden. I forgrunn blokker av gabbro som ble fraktet med isen fra Jotunheimen til Ås.

På begge sider av luftetårnet ligger steiner fra den kaledoniske fjellkjeden som oppsto da Grønland og Norge kolliderte for 400 millioner år siden. I forgrunn blokker av gabbro som ble fraktet med isen fra Jotunheimen til Ås.

Foto
Tove Rømo Grande / NMBU
Også langs vannrenna nedover til NMBUs nye veterinærbygg ligger steiner som inngår i NMBUs nye geologihage. Disse representerer den eldste berggrunnen fra urtiden og er opptil 1800 millioner år gamle.

Også langs vannrenna nedover til NMBUs nye veterinærbygg ligger steiner som inngår i NMBUs nye geologihage. Disse representerer den eldste berggrunnen fra urtiden og er opptil 1800 millioner år gamle.

Foto
Tove Rømo Grande / NMBU
Published 28. oktober 2019 - 15:38 - Updated 6. november 2019 - 9:49