I deres nye bok ønsker Marius Fiskevold og Anne Katrine Geelmuyden å vise at det å se et område som landskap er en måte å orientere seg i verden på.
Hvorfor skrev dere denne boka?
Vi skrev denne boka som et argument for et alternativt syn på hvordan man bør tenke når man skal analysere landskap. Den bygger på begge våre doktoravhandlinger fra 1989 og 2011. Vi vil vise at et landskap er noe annet og mer enn hva de gjengse analysemetodene i dag evner å uttrykke og gjøre et område til.
Vi ønsket å vise at det å se et område som landskap kan være en måte å orientere seg i verden på. Å kunne betrakte både de attraktive og mindre attraktive områdene vi skaper og omgir oss med på en slik måte, vil sette den enkelte i stand til å forstå sin egen plass og rolle i samfunn og natur. Utsikt omdannes til innsikt. Den fysiske verdenen bør behandles som et vitnesbyrd om våre verdier, disposisjoner og valg. Det ordene skjuler, står tilbake som harde fakta i landskapet.
Når den europeiske landskapskonvensjonen forplikter de ratifiserende landene til å «kartlegge» sitt territoriums landskap fører bruken av konvensjonelle metoder lett til at gamle oppfatninger av områder som landskap reproduseres. Vi hevder at det er meningsløst å skulle kartlegge et lands landskap én gang for alle. Å karakterisere et landskap er en fortolkingsprosess som må gjøres om og om igjen.
Hva er bokens bidrag til LA-litteraturen?
Boken er først og fremst innrettet mot den analytiske delen av faget. Selv om den streifer innom enkelte metodiske arbeider, retter den seg likevel mer inn mot grunnlaget for selve analyseprosessen. Med boken viser vi at landskapsanalysen kan spores som del av en mange tusen år gammel tradisjon: Landskapskonvensjonens begrep om landskapet som et fellesgode kan forankres i den litterære tradisjonen av pastoraler i kunsten, som altså ennå påvirker måten landskapet gjøres til analysegjenstand på i dagens praksis. Men selv om denne holdningen til verden gjentar seg, kommer den likevel til uttrykk på forskjellige måter.
Landskapsanalysen problematiser mange av menneskelivets gjentatte utfordringer, men aktualiserer dem alltid med samtidens uttrykksformer. Vi mener tiden er moden for å rive ideen om landskap løs fra sin nyere tilværelse blant naturfenomenene og naturvitenskapen. I stedet bør landskapet aktualiseres i et språk som egner seg til stadig på nytt å utforske de skiftende vilkårene for menneskenes liv på kloden.
Boken gir eksempler på hvordan landskap kan karakteriseres gjennom analytiske fortellinger om områder. Med dette peker vi på at enhver karakterisering av landskap i planleggingen er en etisk-politisk handling i tillegg til en estetisk utfordring. Den krever en bevisst stillingtaken til hvilke idealer det fremstilte landskapet er et uttrykk for og hvilken menneskelig aktivitet det utledes fra.
Hvem er boka rettet mot?
Boka er rettet primært mot alle profesjonelle som er engasjert i landskapsplanlegging, spesielt de som gjennomfører landskapsanalyser. Den retter seg generelt mot alle som er interessert i hvilken rolle landskap spiller i kulturen og den enkeltes liv. Boka kan imidlertid også ha interesse for dem som er interessert i måten natur har vært fremstilt på i den vestlige kulturarv og spesifikt for litteraturforskere som studerer pastorale verker og deres betydning.
Fakta
Boken kan kjøpes som hardback og e-bok hos utgiveren Routledge.
- Visste du forresten at Norge etablerte Europas første utdanning i landskapsarkitektur på Ås i 1919? I 2019 feirer vi 100 år med arrangementer og prosjekter for fagfolk og folk flest. Besøk vår jubileumsnettside for mer informasjon.