Varsko fra forskere: Mikroorganismers rolle i klimasystemet ignoreres

Mikroorganismer både påvirker, og påvirkes, tungt av klimaendringene. På tross av deres sentrale roller i klimasystemet, får de liten oppmerksomhet i klimaforskningen, og i utvikling av klimatiltak.

Konsekvensene er mange - ikke minst tapte muligheter for effektive klimatiltak.

Usynlige og uunnværlige

30 anerkjente mikrobiologer fra hele verden har signert et opprop hvor de advarer mot konsekvensene av å ignorere det de kaller “den usynlige majoriteten” på jorda vår. Mikroorganismer lever overalt på planeten og finnes i alle slags former.

Oppropet, kalt “Forskernes advarsel til menneskeheten: mikroorganismer og klimaendringer”, ble publisert i det internasjonalt anerkjente tidsskriftet Nature Reviews Microbiology i juni. 

– Vi hever røsten for å understreke mikroorganismenes mange roller i klimasystemet, og for å påpeke at dette bør få en større oppmerksomhet både i forskning på klima og i utvikling av klimapolitikken.  Ikke minst fordi ny kunnskap om mikroorganismer kan bane veien for effektive klimatiltak, sier Lars Bakken, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og en av medforfatterne av oppropet.

Hvorfor er mikroorganismene så viktige?

Mikroorganismer spiller en kritisk rolle for biologisk mangfold, mennesker og dyrs helse, matproduksjon, landbruk og industri. De utgjør alt livet vi ikke kan se med det blotte øyet. Mikroorganismene påvirkes, og påvirker, på flere viktige områder:

Landbruk og matproduksjon: Klimaendringer og landbruk kan forsterke påvirkningen av plantesykdommer og på den måten utgjøre en stor risiko mot avlinger og matsikkerhet. Viktige planter som hvete og bomull blir mer mottagelige for sykdommer under ekstremvær. 

Dyrehelse: Klimaendringene bidrar til økt spredningen av mikroorganismer som forårsaker smittsomme sykdommer hos både husdyr og produksjonsdyr. Ett eksempel er blåtunge, en virussykdom hos drøvtyggere og hjortedyr, som nå er på frammarsj i Europa.

Global helse: Klimaendringene bidrar til en økt spredning av myggbårne sykdommer, ettersom myggen øker i antall og dekker stadig større områder. Derfor befinner millioner av mennesker seg i stadig nye risikoområder for sykdommer som denguefeber, Zika, chikungunya og gulfeber. Mikroorganismer kan bidra til å bekjempe disse sykdommene. Sykdomsspredning har for eksempel vist seg å dempes ved å utsette myggen for spesielle bakterier. 

Havenes matfat: Så mye som 90 prosent av havenes totale biomasse består av mikroorganismer. Ett eksempel er mikroben fytoplankton. Denne tar opp karbondioksid fra atmosfæren på samme måte som planter, i tillegg til at den utgjør begynnelsen på den marine næringskjeden. Fytoplankton spises nemlig av krill, som igjen utgjør matfatet til blant andre fisk, hvaler og sjøfugler.

Bakterier som modellorganismer

Lars Bakken jobber med modellbakterier. Det gir ny kunnskap om hvordan bakteriene kan bidra til å redusere klimaendringer.

– Mange miljø- og klimaforskere drar på smilebåndet av vår forskning på modellbakterier, fordi disse er annerledes enn de «ville» organismene i naturen. Men de bør tørke av seg smilet, fordi modellbakteriene har vist seg å være en snarvei til forståelse av mekanismer som kan utnyttes til å redusere klimapåvirkningen i planteproduksjonen, sier Lars Bakken.

Klikk her for å lese artikkelen i Nature

Klikk her for å lese om oppropet hos Forskning.no

Se flere eksempler på hvordan mikroorganismer påvirker, og påvirkes av, klimaendringene: