Varsko fra forskere: Mikroorganismers rolle i klimasystemet ignoreres

Mikroorganismer både påvirker, og påvirkes, tungt av klimaendringene. På tross av deres sentrale roller i klimasystemet, får de liten oppmerksomhet i klimaforskningen, og i utvikling av klimatiltak.

Konsekvensene er mange - ikke minst tapte muligheter for effektive klimatiltak.

Usynlige og uunnværlige

30 anerkjente mikrobiologer fra hele verden har signert et opprop hvor de advarer mot konsekvensene av å ignorere det de kaller “den usynlige majoriteten” på jorda vår. Mikroorganismer lever overalt på planeten og finnes i alle slags former.

Oppropet, kalt “Forskernes advarsel til menneskeheten: mikroorganismer og klimaendringer”, ble publisert i det internasjonalt anerkjente tidsskriftet Nature Reviews Microbiology i juni. 

– Vi hever røsten for å understreke mikroorganismenes mange roller i klimasystemet, og for å påpeke at dette bør få en større oppmerksomhet både i forskning på klima og i utvikling av klimapolitikken.  Ikke minst fordi ny kunnskap om mikroorganismer kan bane veien for effektive klimatiltak, sier Lars Bakken, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og en av medforfatterne av oppropet.

Hvorfor er mikroorganismene så viktige?

Mikroorganismer spiller en kritisk rolle for biologisk mangfold, mennesker og dyrs helse, matproduksjon, landbruk og industri. De utgjør alt livet vi ikke kan se med det blotte øyet. Mikroorganismene påvirkes, og påvirker, på flere viktige områder:

Photo
Brajesh Singh, Western Sydney University
Landbruk og matproduksjon: Klimaendringer og landbruk kan forsterke påvirkningen av plantesykdommer og på den måten utgjøre en stor risiko mot avlinger og matsikkerhet. Viktige planter som hvete og bomull blir mer mottagelige for sykdommer under ekstremvær. 

Photo
Marisol Collins, University of Liverpool
Dyrehelse: Klimaendringene bidrar til økt spredningen av mikroorganismer som forårsaker smittsomme sykdommer hos både husdyr og produksjonsdyr. Ett eksempel er blåtunge, en virussykdom hos drøvtyggere og hjortedyr, som nå er på frammarsj i Europa.

Photo
Alan Bannister, University of Liverpool
Global helse: Klimaendringene bidrar til en økt spredning av myggbårne sykdommer, ettersom myggen øker i antall og dekker stadig større områder. Derfor befinner millioner av mennesker seg i stadig nye risikoområder for sykdommer som denguefeber, Zika, chikungunya og gulfeber. Mikroorganismer kan bidra til å bekjempe disse sykdommene. Sykdomsspredning har for eksempel vist seg å dempes ved å utsette myggen for spesielle bakterier. 


Photo
Rick Cavicchioli
Havenes matfat: Så mye som 90 prosent av havenes totale biomasse består av mikroorganismer. Ett eksempel er mikroben fytoplankton. Denne tar opp karbondioksid fra atmosfæren på samme måte som planter, i tillegg til at den utgjør begynnelsen på den marine næringskjeden. Fytoplankton spises nemlig av krill, som igjen utgjør matfatet til blant andre fisk, hvaler og sjøfugler.

Bakterier som modellorganismer

Lars Bakken jobber med modellbakterier. Det gir ny kunnskap om hvordan bakteriene kan bidra til å redusere klimaendringer.

– Mange miljø- og klimaforskere drar på smilebåndet av vår forskning på modellbakterier, fordi disse er annerledes enn de «ville» organismene i naturen. Men de bør tørke av seg smilet, fordi modellbakteriene har vist seg å være en snarvei til forståelse av mekanismer som kan utnyttes til å redusere klimapåvirkningen i planteproduksjonen, sier Lars Bakken.

 

Klikk her for å lese artikkelen i Nature

Klikk her for å lese om oppropet hos Forskning.no

 

Se flere eksempler på hvordan mikroorganismer påvirker, og påvirkes av, klimaendringene:

Bildet viser et brunt lag med is-alger på havis i Antarktis. Disse mikrobene lever i havisen. De utgjør begynnelsen på mange næringskjeder som gir mat til større dyr i havet. Smeltende is er et problem for disse algene, hvilket igjen kan bety dårligere mattilgang også for større havdyr.

Bildet viser et brunt lag med is-alger på havis i Antarktis. Disse mikrobene lever i havisen. De utgjør begynnelsen på mange næringskjeder som gir mat til større dyr i havet. Smeltende is er et problem for disse algene, hvilket igjen kan bety dårligere mattilgang også for større havdyr.

Photo
Rick Cavicchioli

 

Når permafrosten tiner, frigjøres drivhusgasser. Dette kan også føre til at bakken synker enkelte steder.

Når permafrosten tiner, frigjøres drivhusgasser. Dette kan også føre til at bakken synker enkelte steder.

Photo
Moira Hough, University of Arizona

Hvete og bomull er eksempler på planter som er mer mottagelige for jordbårne plantesykdommer under klimaendringer og ekstremvær. Dette vil kunne påvirke produksjonen av disse plantene.

Hvete og bomull er eksempler på planter som er mer mottagelige for jordbårne plantesykdommer under klimaendringer og ekstremvær. Dette vil kunne påvirke produksjonen av disse plantene.

Photo
Brajesh Singh, Western Sydney University

Klimaendringene kan bidra til økt spredning av sykdommer som smitter fra dyr til mennesker, og via mat. Dette fordi klimaendringene påvirker økosystemer i naturen og landbruket.

Klimaendringene kan bidra til økt spredning av sykdommer som smitter fra dyr til mennesker, og via mat. Dette fordi klimaendringene påvirker økosystemer i naturen og landbruket.

Photo
Justin Remais, University of California, Berkeley

Endringer i nedbør og temperaturer i forbindelse med klimaendringene kan direkte påvirke spredningen av jord- og vannbårne sykdommer.

Endringer i nedbør og temperaturer i forbindelse med klimaendringene kan direkte påvirke spredningen av jord- og vannbårne sykdommer.

Photo
Justin Remais, University of California, Berkeley

Forskere måler metanendringer i mikrober i gresslandskap for å øke kunnskapen om hvordan mikrobene påvirkes av klimaendringene.

Forskere måler metanendringer i mikrober i gresslandskap for å øke kunnskapen om hvordan mikrobene påvirkes av klimaendringene.

Photo
David Reay, University of Edinburgh

Published 24. juni 2019 - 12:04 - Updated 20. juli 2021 - 14:10