Ny forsking: Lønnstilskudd effektivt som krisetiltak

Julie Brun Bjørkheim
Julie Brun BjørkheimFoto: Skjermdump

Både norske og amerikanske krisetiltak mer enn halverer den negative effekten krisen har hatt for bedrifters profitt, likviditet og soliditet, ifølge forskning publisert i National Tax Journal.

Strenge smittevernstiltak med mål om å forhindre spredningen av koronaviruset har rammet næringslivet hardt. Fire forskere ved Skatteforsk har sett nærmere på effekten av tiltakene norske og amerikanske myndigheter har iverksatt for å kompensere bedriftene for det ekstraordinære økonomiske sjokket. Nå publiseres funnene i det internasjonale tidsskriftet National Tax Journal.

Se Julie Brun Bjørkheim, som er en av artikkelforfatterne, oppsummere artikkelen i en video innspilt for nye studenter på kurset ECN180 Globale utfordringer:

Artikkelen Norwegian and US policies alleviate business vulnerability due to the Covid-19 shock equally well ser både på hvor sårbare bedrifter er for et bortfall av inntekter, og i hvor stor de grad politiske virkemidlene som er blitt iverksatt har fungert.

Forskerne finner at sjokket er stort og truer de kortsiktige utsiktene for mange bedrifter. Samtidig viser funnene at krisepolitikken er effektiv i å begrense konsekvensene. Samlet sett har de norske og amerikanske krisetiltakene omtrent samme virkning, der tiltakene mer enn halverer den negative effekten krisen har hatt på profitt, likviditet og soliditet. Slik reduserer krisetiltakene risikoen for konkurser.

Et viktig funn er at lønnstilskudd har vært det mest effektive krisetiltaket rettet mot bedrifter. Det har virket effektivt både når lønnstilskudd er blitt gitt gjennom den endrede permitteringsordningen, som i Norge, eller gjennom lønnstilskudd, som i USA.

Artikkelen er basert på analyse av detaljerte administrative data om norske bedrifter og sanntidsdata om inntektstap og permitteringer. Sanntidsdataene brukes til å informere størrelsen og fordelingene av bedriftenes «korona-sjokk». Effekten av sjokket og krisepolitikken simuleres deretter på et datasett over norske bedrifter. Tiltakene sammenlignes ulike scenarioer, hvor varigheten på sjokket og hvilke tiltak som er innrettet for å kompensere varierer.

Norwegian and US policies alleviate business vulnerability due to the Covid-19 shock equally well blir publisert i National Tax Journal, September 2020, 73 (3), 805–828.

Stipendiat Andreas Økland presenterte funnene på et internt seminar i Finansdepartementet 24. august.

Artikkelen er skrevet av Annette Alstadsæter (NMBU), Julie Brun Bjørkheim (NMBU), Wojciech Kopczuk (Columbia University) og Andreas Økland (NMBU). Alle fire er tilknyttet Skatteforsk.

Artikkelen kan leses åpent som NBER working paper her.

Fakta

Abonner på nyheter fra Skatteforsk ved å melde deg på her.

Publisert - Oppdatert

Del på