Norske forbrukere mer positive til genmodifisert mat

En ny studie har undersøkt forbrukerholdninger til genmodifisert soyaolje, laks fôret med genmodifisert soya og genmodifisert laks i USA og Norge.

I studien var halvparten av de amerikanske og en fjerdedel av de norske respondentene villig til å spise GM-mat hvis den var ernæringsmessig bedre enn konvensjonell mat. 

Bioteknologirådet har nylig signalisert at de ønsker å myke opp genteknologiloven, noe som kan lede til at vi på sikt også vil få GM-mat i norske butikkhyller, og norske forbrukere er også mer positive til slik mat nå enn sist forskerne bak studien fikk utført en tilsvarende undersøkelse av forbrukerholdninger.  

— Folk er ikke så negative til GM-mat som man ofte får inntrykk av. Bortimot halvparten av respondentene i vår studie var ikke villig til å betale noe som helst mer for å unngå GM-mat. Villigheten til å spise GM-mat økte hvis man fikk fordeler utover pris, f.eks. hvis den var ernæringsmessig sunnere eller førte til redusert bruk av sprøytemidler, sier professor Kyrre Rickertsen ved Handelshøyskolen, NMBU.

Sammen med forskere ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og i USA har han fått utført en markedsundersøkelse, utført av IPSOS, med rundt 1000 respondenter i Norge og tilsvarende i USA.

Denne er brukt som grunnlag for studien «Consumer Willingness to Pay for Genetically Modified Vegetable Oil and Salmon in the United States and Norway» som er publisert i AgBioForum.

— Det ble foretatt en tilsvarende markedsundersøkelse i 2002, og det er interessant å se hvordan holdningene har endret seg i de to landene etter 20 år med forbruk av genmodifisert mat i USA og uten noe forbruk i Norge, sier Rickertsen.

— For meg virker det som en rimelig løsning at man kan velge hvorvidt man vil spise GM-mat så lenge den er tydelig merket. I lys av den globale befolkningsveksten, og potensielle matvarekriser, kan genmodifisering bli et virkemiddel for å øke matproduksjon. Jeg tror GM-mat er noe som kan komme til Norge også, konkluderer han.

Han påpeker at det spesielt er tre forhold som vil være avgjørende for hvorvidt slik mat kommer på markedet her hjemme: 1) produksjonskostnader, 2) forbrukerholdninger og 3) holdninger blant politikere og frivillige organisasjoner.

Noen hovedfunn:

• Rundt 90 % av respondentene mente det var viktig å merke genmodifisert mat. Andelen i USA har ikke endret seg siden 2002 , mens det er en svak nedgang i Norge.
• Norske respondenter var mer skeptiske til å spise genmodifisert mat enn amerikanske, men betalingsvilligheten for å unngå genmodifisert mat var relativt lik.
• Rundt halvparten av de amerikanske og fjerdedelen av de norske respondentene var villig til å spise genmodifisert mat hvis den var ernæringsmessig bedre enn konvensjonell mat.
• I underkant av 60 prosent av de amerikanske og i overkant av 40 prosent av de  norske respondentene  var villige til å spise  genmodifisert mat hvis det reduserte bruken av sprøytemidler.
• Relativt få var villige til å betale betydelig mer for å unngå GM-alternativene. Bare rundt 7 prosent av respondentene i USA og 13 prosent i Norge var villige til å betale mer en 20 prosent mer for de konvensjonelle enn for de genmodifiserte alternativene.
• Den gjennomsnittlige betalingsvilligheten for de konvensjonelle alternativene var under 10 prosent for alle alternativene i begge landene. Rundt halvparten av respondentene i USA og rundt 40 prosent av respondentene i Norge var ikke villige til å betale noe ekstra for de konvensjonelle i forhold til de genmodifiserte alternativene.
• Betalingsvilligheten for å unngå genmodifisering er langt lavere i Norge enn for 15 år siden.
• Samlet sett indikerer dette at det er et marked for genmodifisert mat i både Norge og USA.