Konferanse: Klimasmart Skogbruk

Hold av datoen 12. september 2025!

Da arrangerer NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) den avsluttende formidlingskonferansen for det internasjonale forskningsprosjektet Klimasmart skogbruk Norge.

Konferansen vil sette søkelys på hvordan norske skoger kan forvaltes i møte med klimaendringer – fra håndtering av økt risiko for stormer og skadedyrangrep til nye muligheter for karbonlagring og bruk av tre. Prosjektet har utforsket løsninger som lar skogen både binde mer karbon og bli mer robust mot klimaendringer, samtidig som den kan fortsette å gi verdifulle produkter og inntekter. Sett av dagen for å høre om ferske forskningsresultater, praktiske råd og spennende diskusjoner!

Kun fysisk deltakelse - ikke digital!

I lenka "Meld din interesse" under, kan du legge inn navn og epostadresse. Du vil da få en epost når det åpnes for påmelding til arrangementet.

Målgruppe

Skogeiere, forvaltning, industri, forskere og alle andre med interesse for skog og klima.

Klimasmart skogbruk Norge (Climate Smart Forestry Norway, CSFN)

er et forskningsprosjekt (2020–2025, finansiert av Norges forskningsråd - BIONÆR) som har undersøkt hvordan vi kan forvalte skogen på smartere måter i lys av klimaendringene. Bakgrunnen er at klimaet allerede endrer seg merkbart, med høyere temperaturer, mer ustabilt vær og økt fare for stormer, insektangrep, skogbranner og andre skogskader i tiårene som kommer. Samtidig spiller skogen en nøkkelrolle for klimaet: norsk skog tar opp CO₂ tilsvarende nesten halvparten av landets årlige utslipp. Prosjektet ble utviklet for å hjelpe både skogeiere, skogforvaltning og politiske beslutningstakere med å møte disse utfordringene. Målet var å finne måter å drive skog på som balanserer flere hensyn samtidig, slik at skogene kan lagre mest mulig karbon, forbli sunne og motstandsdyktige under et endret klima, og samtidig levere tømmer, produkter og inntekter til samfunnet.

Helhetlig tilnærming

Kjernen i CSFN er ideen om å identifisere vinn-vinn-løsninger for både skog og klima. I stedet for å adressere ett enkelt tiltak – som for eksempel å bare plante flere trær for økt CO₂-opptak, har prosjektet sett skogforvaltningen i et helhetlig perspektiv. Det innebærer at man ikke bare fokuserer på karbonbinding, men også hvordan skog påvirker klimaet på andre måter, og hvordan klimaet påvirker skogen. For eksempel har prosjektet inkludert effekten av skogdekke på klima (mørk barskog absorberer mye solenergi og kan således påvirke temperaturen), betydningen av skogens helse og biologisk mangfold, og effekten av at treprodukter kan erstatte materialer som stål og betong for å redusere utslipp andre steder. I tillegg er risikoen for naturlige forstyrrelser som barkbilleangrep, tørke, stormfelling, snøbrekk og brann en viktig del av bildet - et endret klima kan øke sannsynligheten for slike hendelser. Ved å vurdere alle disse faktorene samlet har CSFN utarbeidet et kunnskapsgrunnlag og retningslinjer for hvordan skogbruket kan maksimere klimanytten samtidig som risikoen reduseres. Dette bygger på egen forskning gjennomført i prosjektet, samt analyser og syntetisering av et bredt spekter av tilgjengelig litteratur innenfor relevante fagområder.

Hvordan ble prosjektet gjennomført?

NMBU ledet prosjektet. Forskerteamet ved NMBU har samarbeidet med prosjektpartnerne fra NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi), det finske forskningsinstituttet LUKE, og Wageningen University & Research (WUR) i Nederland. Sammen har de analysert data om skog og klima, blant annet om skogvekst, karbonlagring, historiske skogskader og forstyrrelser – og brukt avanserte modeller for å simulere ulike scenarier for skogen. Ett eksempel fra prosjektet er simuleringer av hvordan kortere omløpstid (dvs. hyppigere hogst) eller endret treslagsvalg kan påvirke risikoen for barkbilleangrep i et varmere klima. Et annet eksempel er analyser av hvordan økt bruk av trevirke i bygninger, tekstiler og andre produkter kan bidra til å kutte klimagassutslipp ved å erstatte materialer som har et større karbonavtrykk (for eksempel stål, betong eller plast). Prosjektet har også sett på økonomiske virkemidler: Hvordan vil det påvirke skogeiernes valg dersom de får betalt for å la skogen stå og lagre karbon i stedet for å hogge? Gjennom slike studier har CSFN kombinert økologiske, klimatiske og økonomiske analyser for å belyse ulike sider ved klimasmart skogbruk.

Viktige funn og resultater

Prosjektet understreker det vi alt vet: at skogforvaltning er komplekst og sammensatt. Det finnes mange mål, så den aller viktigste oppgaven er balansering av sammenfallende og motstridende effekter (synergier og avveininger). For eksempel kan aktiv forvaltning av skogen opprettholde et høyt karbonopptak og gjøre skogen mindre sårbar for skadedyr og tørke, spesielt dersom man tilpasser skjøtselen fortløpende ettersom klimaet endrer seg. På den andre siden kan det å la skogen stå helt urørt gi høy karbonlagring på kort sikt, men føre til eldre og tettere skogbestand som over tid blir mer utsatt for insektangrep eller store branner – hendelser som plutselig kan slippe ut mye av det oppsamlede karbonet, samtidig som store verdier går tapt.

Mangfold og robusthet

Prosjektet fremhever betydningen av å ha mangfoldige skoger. Skogbrukstiltak som å plante ulike treslag eller å bevare skog med variert alderssammensetning (flersjiktet skog) kan spre risikoen og gjøre skogen mer robust mot både klimaendringer og skogskader. Monokulturer av samme alder kan være effektivt for biomasseproduksjon, men de er oftest også mer sårbare. Variasjon skaper en slags “buffer”: hvis ett treslag rammes hardt, kan andre treslag klare seg bedre.

Klimasmart bruk av skogen

Bærekraftig bruk av trevirke kan gi en dobbel klimanytte. Når trær hogges til riktig tid og brukes i produkter som har lang levetid, for eksempel som byggemateriale i hus, så skjer flere ting: For det første vil skogen forynges, og ny skog som vokser opp (i) tar opp og lagrer karbon fra atmosfæren. For det andre (ii) lagres karbonet i selve treproduktet, ofte i mange tiår, og (iii) de trebaserte produktene kan erstatte materialer som ville medført langt høyere CO₂-utslipp. Med andre ord kan vi høste skogen og få klimafordeler, så lenge det gjøres på en smart måte. CSFN legger vekt på at økonomiske gevinster og klima- og miljøgevinster kan gå hånd i hånd: En sunn, godt forvaltet skog vil ikke bare vokse bedre og kanskje gi mer inntekt på sikt, den vil også være mer klimavennlig, fordi den lagrer mer karbon og tåler påkjenningene fra et endret klima bedre. Samtidig er det viktig at skogpolitikken følger opp og gir fornuftige insentiver, slik at skogeierne lettere kan tilpasse seg det vi gjerne kaller klimasmart skogbruk.

Status og videre arbeid

Gjennom fem år har prosjektet koblet forskning og praksis, blant annet via workshops og møter med skogeiere og forvaltning underveis for å diskutere foreløpige resultater. Våren 2025 ferdigstilles en sluttrapport som inkluderer praktiske retningslinjer for klimatilpasset skogforvaltning rettet mot både skogpolitikere og skogeiere. Denne rapporten danner også et grunnlag for en serie med populærvitenskapelige artikler i fagtidsskriftet Norsk Skogbruk. Prosjektet avsluttes med en formidlingskonferanse 12. september 2025 der resultater og anbefalinger deles med alle interesserte. Med denne innsatsen håper vi å bidra til at norsk skogbruk står bedre rustet til å både begrense klimaendringene og tilpasse seg de endringene som allerede er på vei, slik at skogen kan fortsette å være en bærekraftig ressurs for framtidige generasjoner.

Konferanseavgiften dekker

Enkel bevertning inkludert lunsj.

Avmelding

Påmelding er bindende. Avmelding etter påmeldingsfrist belastes med en avgift på kr 350. Ved avmelding senere enn 10 virkedager før kursstart eller ved manglende fremmøte belastes full konferanseavgift.

I lenka "Meld din interesse" under, kan du legge inn navn og epostadresse. Du vil da få en epost når det åpnes for påmelding til arrangementet.

Vi praktiserer "førstemann til mølla" ved påmelding

Kontaktpersoner: