Skolehagevanning
Planter trenger vann. Både i klasserommet, men også ute i skolehagen – særlig gjennom sommerferien. En løsning kan være et automatisk vanningssystem, utviklet og montert av elevene selv. I tillegg til å løse en praktisk utfordring åpner dette prosjektet for medvirkning, utforsking og tverrfaglig læring.
Gjennom prosjektet Skolehagevanning får elevene utvikle sine egne løsninger for hvordan et vanningsanlegg kan fungere best mulig i deres hage. Vi har laget en grunnpakke med sensorikk og programmering tilpasset skolehagebruk, som enkelt kan bygges ut, videreutvikles og tilpasses skolens lokale kontekst.
Prosjektet legger til rette for arbeid innen:
- Programmering og sensorteknologi
- Matematikk, statistikk og dataanalyse
- Naturfag, hypoteser og modellering
- Overordnet del i læreplanverket


Samtidig inviterer prosjektet til videre utforsking:
- Hvor ofte og hvor mye vann bør egentlig et slikt system levere?
- Hvordan varierer vanningsbehovet med type vekst – og kan vi finne mønstre i dataene?
- Hvilke sensorer gir best informasjon, og hvordan kan elevene bruke disse dataene til å justere eller forbedre systemet sitt?
Gjennom å samle inn og analysere data – fra sensorer, værmeldinger eller manuelle observasjoner – kan elevene utforske hvordan vitenskapelige metoder, teknologi og naturforståelse møtes i praksis. Her ligger et stort potensial for å inspirere unge forskerspirer gjennom differensiering av oppgaver, tverrfaglig læring og kreativ problemløsing.
Kort sagt: Skolehagevanning er et prosjekt der elevene får skape, forske og forstå – mens plantene vokser.

Kristian Aga
Universitetslektor NMBU

Håkon Mella
Hageekspert NMBU/Vitenparken
